Henrik Asheim

De her gikk hjem og laget kromkake og sånt.

Ikke sant?

Men så ser vi jo av statistikken at datteren til hun her, som vi snakker om nå, de har høyere andel som gjennomfører og fullfører en høyere utdanning enn øvrige befolkning.

Så 65 prosent av somalisk-norske jenter, for eksempel.

Og da tenker jeg så jobben til hun mora her, det er jo de ungene primært.

Og særlig for et parti med familieverdier, så er jo det verdifullt arbeid i seg selv.

Og det at hun underveis i det løpet der, som er både rasjonelt for familien,

og rasjonelt for samfunnet, at hun ikke skal piskes ut i arbeidslivet, der hun har veldig vanskelige forutsetninger, kan ikke norsk i analfabet, at hun skal straffe seg høyere underveis der, økonomisk, for å gjøre det som er rasjonelt, for at hun ikke har nok med på norskkurset, det skjønner jeg ikke vits med, altså.

Ja, det er jeg helt uenig.

Og jeg mener at det er en litt rar måte å se på det også.

Vi har bygget opp hele samfunnet vårt, sosiale rettighetene i Norge, opp mot at du jobber og har inntekt.

Det å jobbe og ha inntekt handler ikke bare om å forsørge seg selv, men det handler også om en helt annen måte å integrere seg i samfunnet på.

Og jeg tror at den holdningen som vi har hatt på den liberale høyresiden, som jeg selv har vært på ganske lenge, det er at velgerintegrering, det er arbeidsdeltagelse og utdanning.

Hvis du utdanner deg eller har jobb, så er du integrert.

Det stemmer ikke.

Det stemmer ikke hvis du ser på hvilken kulturelle syn på kvinner

syn på homofile, syn på den type ting, er helt annerledes også hos andre og tredje generasjon som kommer fra den type land.

Og det er også en del av å være det norske da, ikke sant?

Sånn at hvis man bare definerer det å være norsk som at vi har statsborgerskap alle sammen, eller bare de rettighetene man har, så tror jeg man forenkler det, for det er noe mer enn det da.

Og jeg tror deltakelse i arbeidsliv er en del også av å forstå det samfunnet man lever i da.