Henrik Asheim

Det var jo enkelt.

Vi skal til den nevnte artikkelen i Altinget, der det står på overskriften «Høyres nestleder mener at norske politikere skal læres til å gi bullshit-svar».

Og du sier at politikken henger igjen i det, om at en flink politiker er en politiker som kommer unna spørsmålene med svarene sine.

Det å bli intervjuet, det å overleve intervjuet, og ikke ha sagt noe.

Hva var det som drev deg til å si B-ordet her?

Eller BS-ordet, heter det kanskje?

Det er jo den ekstremt tabloide journalisten Solveig Rudd som hadde rattet meg ut på det.

Det kan være neste ord fra Aftenposten, men hun... Nei, vet du hva?

For det første er det viktig å presisere to ting.

Når jeg sier flink politiker, så spørs man hvem som mener at det er en flink politiker.

Det tror jeg er journalistikken, litt sånn skravleklassen i Oslo, men også andre politikere kan nok ofte se på det som en flink politiker.

Jeg tror folk ikke nødvendigvis synes det er en flink politiker.

Jeg tror ikke det er en tillitsvektende politiker.

Men grunnen til at jeg tar det opp nå, for det er jo egentlig ikke en helt revolusjonerende ny analyse, det har blitt sagt ganske mange ganger, men jeg er mye mer bekymret for det nå.

og jeg som da begynte på unge høyreskolen i 2004-2005 da har vært med på det, ikke sant og jeg tror det gjaldt i mange partier altså, jeg er helt opplyst om det at man lærte liksom teknikker for å komme unna vanskelige spørsmål for eksempel og sånne ting som det

Og en stund så tror jeg det også ble sett på som litt sånn flinkt, hvis du ser på Jens Stoltenberg sine svar i debatter i sin første periode som statsminister for eksempel, så ble han sett på som veldig flink, fordi det er helt umulig å forstå hva han egentlig sier.

Han kommer unna vanskelige spørsmål.

Han svarer uten å svare, ja.

Han svarer uten å svare.

Men det som skjer nå er jo egentlig to ting.