Hilde Charlotte Blomberg

Men det som da også er sårt i boken er jo at

Ja, dere fortsetter å ha det vanskelige forholdet, og hun klager på deg, og hvis ikke du tar kontakt nå, så testamenterer jeg bort hytta, skriver hun en gang, for eksempel.

Så dere fant aldri ut av det, selv i voksen aldri?

Nei, vi gjorde ikke det, altså.

Det er jo tragisk at det ikke gikk an å få løst det, men ...

Jeg tenker jo det at mamma var så sint at hun klarte ikke å bli kvitt sinne og falle til ro.

Da ble alle relasjoner konfliktfyllte.

Hun ble vel også etter hvert desillusjonert på politikken, vil jeg tro, når ML-bevegelsen også videre falt litt sammen.

Ja, da pandemien kom, og hun synes jo det var fryktelig.

Jeg var en av de som synes jeg taklet pandemien veldig godt, for jeg var stort sett bare inne uansett.

Jeg har aldri vært sånn supersosial, men hun mistet jo blant annet muligheten til å gå en gang i uka og svømme,

Og gammelt som hun var da, så klarte hun at for henne ble det veldig vanskelig.

Det skjønner jeg veldig godt, men da begynte samtidig mye av det som jeg tenker i dag er mye konspirasjonsteorier også.

Og så skriver du om at du debuterte som forfatter på Kappelen Dam, mitt tidligere forlag.

Ja.

Og det var i 2023 med denne min prikkede søster.

Og da, det unnet ikke moren din da heller på en måte?

Nei, ikke så mye i hvert fall.

Hun var jo på et vis, jeg er helt sikker på at hun var innerst inne stolt av meg.

For jeg gjorde jo noe som hun ser på som verdifullt, å skrive og gi ut bok.