Hilde Charlotte Blomberg

9-10 år din første roman lese.

Det var bare ordets sterkt inntrykk.

Og så husker jeg at jeg leste Brønnende løvehjertet, som mange andre har gjort, og det er

Det er jo en helt fantastisk bok, og gjorde sterkt inntrykk.

Jeg leste så mye.

Jeg var stadig på biblioteket.

Mamma var jo også bibliotekar.

Men da, når du gikk på bibliotek, da hadde dere vel flyttet opp til Otta, eller?

Ja, vi var også på biblioteket på Stovner.

Mamma jobbet faktisk der, på biblioteket på Stovner, når hun var nyutdannet bibliotekar.

Som tolvåring så flyttet dere opp til Otta, eller?

Ja, jeg var vel nærmere ti.

Så var det ti førsteårende ståender, og så åtta-fem år, og da, ja da, biblioteket der, stadig på biblioteket, og så var jeg medlem av bokklubbens barn.

Ja, og ikke som din veninne Elisabeth, som var i Donald Duck-bokklubben, for det var noe... Det var styggdom.

Nei, det var dårlig litteratur.

Men jeg støtte jo bokklubbens barn, for jeg jobbet jo i bokklubben, så det var jo mye bra der.

Ja, veldig mye bra.

Jeg leste jo veldig mye, og vanskelig å plukke ut.

Men altså, de to der, det er noe som er med meg fra barndommen.

Ja, og så tilbake i Oslo så gikk du på Hersleb-skolen, og etter hvert da var du veldig interessert i litteratur, og tenkte på at du kunne begynne å skrive selv.