Hilde Charlotte Blomberg

Ja, jeg skrev selv.

Jeg kan ikke huske når jeg begynte å skrive.

Jeg har skrevet fra jeg var barn.

Små dikt, egentlig, mest.

Kan du huske noen av de første voksenbøkene som gjorde inntrykk da?

Jeg husker at jeg leste, jeg husker på videregående at jeg leste Kristin Lavransdatter, de tre bøkene, og var helt fascinert, og var helt oppslukt.

Det var utrolig sterkt å lese, utrolig spennende.

Og så leste jeg sånn som for eksempel Tora-trilogien av Herbjørg Vassmo.

Og så den tiden der, og det gjorde også veldig sterkt inntrykk av

Så mye at det faktisk var en av bøkene jeg skrev om som sånn særemne på videregående.

Og så var det Isslottet av Terjei Vesås.

Det synes jeg også var helt magisk.

Flere av disse handler jo nettopp om unge jenter eller kvinner som har det utfordrende.

Ja, så det var nok sikkert noe gjenkjennbart der for meg.

Og så husker jeg at jeg var veldig fascinert av viktere, slik som Karin Bøie med «Ja, visst gjør det ondt».

Og så hun som heter Edith Sødergran med «Landene som ikke er».

Det var... Det er også noen av mine favoritter.

Det er altså så sterkt fremdeles en dag i dag, og det sitter i altså.

Så ser jeg at da jeg sjekket hva du hadde gjort, så gjorde de trent samme som meg, tok forberedende, så kriminologi, grunnfag, og det, moren din var vel også kriminolog, så du tok ikke helt avstand likevel fra... Nei, da var jeg altfor bunnet til henne.

Da var jeg ikke frigjort.