Hilde Charlotte Blomberg

Så jeg tok, hun foreslo det da, for jeg hadde ikke supergod karakter fra videregående, sånn 4,2 i snitt eller noe sånt, så jeg kom ikke rett inn på...

Jeg hadde vel tenkt å ta sosiologi da, og det tok jeg jo etter hvert, men da sa hun at du kan ta kriminologi, for det var åpent studium den gangen, det og kristendom eller noe sånt.

Ja, teologi og just var det i min tid som var åpent.

Ja, så da tok jeg kriminologi, og...

Ja, da var ikke jeg helt, altså jeg sto så vidt.

Og mamma gikk i gangen og var hovedfagsstudent den gangen, så det var liksom merkelig.

Ja, da var jeg fortsatt alt for knyttet.

Ja, men så brøt du litt og tok sosionomutdanning.

Ja.

Hvor var det du gjorde det?

Det var på høyskolen i Lillehammer, så jeg bodde tre år på Lillehammer.

Og hele den tiden så skrev du, men det ble ikke publisert noe særlig, eller?

Nei, jeg skrev, og så hadde jeg så vidt hodet over vann, fordi...

Ja, det var denne vanskelige situasjonen, og det var så mye konflikter med mamma, og jeg hadde fått to barn.

Og det var mer enn nok.

Og så klarer jeg å være student.

Så å klare å ha overskudd til å jobbe så mye med tekst, at det ble utgitt.

Jeg måtte rett og slett bare klare å overleve.

Og så var det også det som har slått meg de senere årene, at jeg har hatt en ubevisst tanke fra jeg var ...

om at man kan ikke bli mor hvis man blir forfatter.