Hilde Charlotte Blomberg

Ja, jeg likte jo det.

Det er altså en såpeopera for dere yngre der ute.

Ja, det var jo på 80-tallet.

Da var jeg blitt tenåring da.

Men i barndommen, ja, det var jo lite TV selvfølgelig, og det var jo generelt mye mindre TV den gangen på 70-tallet.

Men jeg husker jo veldig godt at de venninnene jeg fikk da i klassen og sånt, de hadde jo helt annerledes hjem.

Hvor det var ukeblader...

De hadde moderne kjøkkenutstyr og luff og skjermaskin.

Og brusmaskin.

Ja, brusmaskin etter hvert var det en veninne som fikk hjemme, og det var sånne fantastiske ting som ...

Selvfølgelig, barn blir jo begeistret for sånne ting, og jeg bare visste at det var ikke noe viktig å på en måte egentlig spørre mamma om vi skulle ha det, for det var jo bortkastet.

Nei, for det var en borgerlig avvik på en måte.

Ja, og den skulle helst være liksom, så jeg har jo sansen for mange av de tankene at du kanskje ikke skulle nødvendigvis kjøpe alt da.

Men det er klart, som barn så har du jo lyst på å prøve mye forskjellig.

Ja, og hun fikk deg med, du ble sånn ungpioner, som man kalte disse unge ML-lærere.

Ja, jeg ble jo dratt med på leire da, sånn ...

kommunistisk leir som var på Trommøya sikkert og vi som var barn som var der da ble liksom plassert i en pionerleir som var for oss barn så det var liksom at de voksne kunne gå på de møtene som var for voksne og så ble vi sikkert engasjert på ulikt vis i en egen avdeling

men jeg så også at du kom jo på avlastningshjem fordi moren din var jo litt sånn ut og inn av psykiatriske institusjoner og samtidig så fremstod hun som sterk og skrev barnebok om liksom hva er ting laget av og arbeideklassen og så videre så du må jo ha vært i en enorm motsetning hele tiden

Ja, veldig.

Hun var jo så opptatt av barn, som barneforfatter.