Iver Anton Kronstad

Nei, det er gøy å gå på ski, men feste, det var ikke tingen i dag.

Nei, for de tar oss gjennom løpet ditt.

Vi starter jo på Tingstadjordet.

Og ha kanskje alt for bra fest da Første åtte kilometer Og da går det ganske fint Da ligger det ganske tett Jeg ser ryggen din fra start der Og så prøver jeg å Litt sånn dårlig på å navigere meg ut Fra startområdet Så du får jo sikkert 100 mer på meg Selv om du starter to meter bak da Veldig tidlig Det var så mye folk

Ja, opp dit så har jeg veldig bra ski, og så fra ti kilometer så begynner det å snø, og da stopper skia min, ass.

Så da begynner det å kladde, kommer nedover, og så skal jeg bytte spor, jeg vet ikke hva som skjer, men jeg føler at skia på en måte lugger da, og da krisjer skia.

Så når vi da går videre, så har jeg bare en stav, og så er det en fyr som går langs løpet.

Du kan ta staven min, sier han.

Så sier jeg bare, nei, det kan jeg ikke gjøre.

Og jeg sier bare, nei, jeg kan ikke ta staven, så jeg kan ikke gjøre det, jeg øver ikke løpet hans.

Og så sier han, jo, men jeg har kramper, jeg skal bryte.

Så jeg bare, er du helt sikker?

Ja, jeg er helt sikker.

Jeg hadde aldri tatt den staven hvis ikke han skulle bryte.

Ja, absolutt.

Og så er jo den staven litt høyere, og så er det en trins da, så jeg har fått blemme på lillefingeren.

Du har en svær rød blemme der.

Fordi hånda mi, den er for stor, så hånda mi sklir sakk, men sikkert ut.

Ja, ja, ja.

Men det var jo veldig mye bedre enn ikke stav, da.