Iver Anton Kronstad

Jeg tror jeg er foran meg, så tenker jeg at nå tar jeg det bare helt rolig til Emil tar meg igjen, så legger jeg meg rygg på Emil, og så rykker jeg opp til Mittfjell.

Ikke sant.

Det er vel min strategi.

Og så får jeg beskjed om at Emil er foran.

Jeg tror jeg spør Hermine når vi kommer på snøskutter.

Jeg følte det nesten var sånn Tour de France-etapp, altså, når du sykler opp hvor de... For du ropte alltid kunne.

Alpe d'Huez, liksom, når du kom i Tour de France der.

Det var litt sånn stemning, altså, så det var helt rått.

Hva heter det fra Før midtfjellet er sånn slette Lang slag nedover Ja, altså Kvarstadsjetra Ja, frem til Kvarstad da har jeg ganske bra skid Da har kladdingen gitt seg Jeg har kjempeglid altså Så jeg går jo veldig bra fra sammen Jeg var en av de fyrene som hadde festet Som også sleit Så da går vi ganske bra bortover Uten at det koster veldig mye Og når vi kommer til midtfjellet Så får jeg bekjent at du er 2,15 meter bak Så da begynner jeg å gå på For nå kan jeg faktisk ta Emil igjen Men så begynner kladdingen

Nei, så det er jo når du tryner for kanskje sjette gang da, fordi skia bare stopper.

Du tar av skia, står og skraper av snøen.

Da er det sånn at du gir jo litt opp.

Ja, jeg skjønner det.

Så du blir jo dritirritert da, på en måte.

Men hva skal du bli irritert på?

Alle gutta, alle på en måte gjør det beste de kan.

Og det er jo ikke noe du blir irritert på, det er bare at jeg burde staka i dag.

Det er det som er realiteten, at i dag var det fryktelig vanskelig med fest, og det visste vi.

Og derfor burde jeg staka, men jeg er ikke sterk når det staker.

Og da vinner den beste.