Jakob Oftebro

Som en levende tetrisbrikke.

Jo, det er jo veldig gøy.

Det er jo der jeg setter veldig mye av min målsetting, kan man si.

Det er jo på en måte å klare å lage en annerledes karakter.

Det er på en måte mitt sinnssyke mål.

Det er min tid som jeg skal prøve å slå, liksom.

Det er jo på en måte å bli den karakteren.

Men det kan være veldig frustrerende etterpå.

Hvis man for eksempel har gått inn i en sånn rolle hvor man har lagt på seg 15 kilo, og så skulle bli seg selv igjen og sånn, det kan være veldig vanskelig.

Og også motivere seg.

For jeg er her i dag, og jeg tenkte kanskje dere kunne hjelpe meg litt.

Fordi jeg synes det er veldig lett å motivere meg til å trene masse når jeg har en rolle jeg skal inn i. Og så blir jeg veldig fort spist opp av en slags hverdagsrutine, hvor jeg er masse minus, for jeg har vært mye borte.

Så jeg skal bare være den som henter og leverer og lager matpakke og fikser alt hjemme og sånn.

Og da prokrastinerer jeg av all egen trening.

Så jeg kan gå fra å være Hamilton til sofa-gris på to måneder, og da er det jævlig vanskelig på en måte også.

Hent opp det igjen For du blir så innmari i de kurvene Og når du da steller deg på løpehånd igjen Etter å ha vært i tidenes form Og så plutselig merker du at du får blodsmak i munnen etter to minutter Hva skjedde her nå?

Første gang som var sånn, og det føler jeg kanskje var litt sånn i norsk filmstandard, det var litt sånn kontike, hvor vi alle sammen fikk en diet og skulle opp på idrettshøyskolen der, og det var en helt annen tid også, for det var før det verste.

Nå er det veldig mange som kan alt mulig om ernæring, og alle har litt sin egen PT på en måte, mens da husker jeg veldig at

Jeg vet ikke hvor mange som stoppet meg og spurte hva jeg hadde spist.

Hva kontikudietten var.