Johan Theorin

Han blir jo en sorts detektiv.

I skumringstimen er han personlig innblandet, for hans barnbarn har forsvunnet.

Men i de senere bøkene så er det jo mer at hans unge slekting Tilda, hun er polis.

Hun dyker opp i nattefok, men nå skriver jeg vel like mye om henne som om Jarlof.

Ja, for han begynner å bli gammel.

Han er jo 87 år nå.

Til å være det dette.

Det er jo ingen ålder i og for seg, men...

Men han kan jo ikke røre seg like bra som før, så han sitter mer på sin kammer, og hun får åke rundt.

Men han minns jo det gamle Øland, og det tycker jeg er morsomt å skrive om.

For han minns hvordan det var innan.

Nå lever jo alle på Øland i stort sett av turismen.

Men før så levde man jo med stenhuggeri og skuttrafikk og sånt, og det er kul å skrive om sånt.

Nei, det hadde jeg ikke, og jeg hadde egentlig bare tenkt at Skumringstimmen skulle være en enda roman, men så råker jeg

Så tenkte jeg at den utspiller seg på høsten, skumringstimen.

Og så når jeg hadde begynt å skrive nattefolk som er på vinteren, så nevnte jeg for mitt svenske forlag, Valstrøm og Hvitstrand, at man kanskje skulle gjøre en quattro stadione.

Ja.

De fire årstiderne.

Høst, vinter, vår og sommer.

Og det høg de på direkte.