Johan Theorin

Og sa, ja, ja, men, så gjør vi.

Og så døper vi den til Ølandskvartetten.

Og da var det jo bare å skrive de her fire romanene.

Og det var ganske kul, for at Øland skiljer seg veldig mye fra de ulike.

Altså på vinteren bor det jo knapt noen mennesker der.

Det er som Norrland, det er veldig bistert.

Medan på sommeren så kommer det 200 000 sommerbesøkere til sommerstugor.

Og da blir det en helt annen ø. Så det var rolig å låte Øland bli en karakter nesten i de her fire historiene.

Det er et antall begrenser, og det blir jo problemet med serie, og det hadde jo redan Henning Mankell i Ystad, at det var veldig mye mord der, for mange egentlig.

Så det er vel det man må streche fantasien litt.

Men det har forekommet hemske mord på Høland også, både før og nå, tyvärr.

Så ja, helt forskonet er det ikke.

Ja, det er en bra fråga.

De sier jo at når det er lugnt og trygt, behøver man litt spenning i livet.

Vi får se hvordan det utvekles nå.

Jeg tror jo at på 80-tallet, i hvert fall i Sverige, så var krim en ganske utdød verksamhet.

Det solgde ikke så mye, men så inntreffet jo palmemordet 1986.

Og der kom mørderen undan, og er fortfarande namnløs.

Og det tror jeg ble et trauma, for sen noen år senere så kom jo Henning Mankell, og hans første bok heter «Mørdere uten ansikte».

Og den ble den første store krimbeseljeren i modern tid i Sverige.