Johan Theorin

Men det er klart det finnes fortfarande kontanter i Sverige.

Men de her vegrånene er ganske selvsynte.

Ja, jeg kan ikke sleppe av det.

Det er sant, i mine ølandskrim har jeg det med som en krydda litt.

Nattefok er vel den fremste som er en blanding av krim og spøkhistorie.

Og det er vel nattgjesterne også, kan man si.

Men det beror på min barndom.

Ikke bare at jeg fikk motorstopp i Smålandskogar, uten at når jeg vel kom til Øland så hadde min bestefar masse historier om hvordan hans far og farfar hadde møtt drunknade sjømenn nede ved Ølandstrand her i natten.

Han hadde alltid sånne historier, og de fastnade i meg.

Det ble litt av et trauma.

Inget svårt trauma, men noe jeg har bearbetet siden dess.

Ja, jeg har aldri sett noe.

Folk spør om jeg tror på spøkene, men jeg har aldri opplevd noen spøk selv.

Men jeg har hørt spøkhistorier, så for meg er spøkene mest interessante historier.

Å anvende dem...

Mykje står de jo symbol for det som har vært, gamle minnen som vekst til liv.

At forskjellige personer ser det samme.

Det er inspireret av de gamle historiene om skogsfrun.

At de gamle skogsarbeiderne som bodde langt inne i skogen og holdt på med kålmiler...

Jeg vet ikke om ni hadde sånne når man gjorde kål.