Kalle Moene

Du kan tenke deg at den gruppen av inntektsmottakere som ligger i midten, middelklassen, at de har ikke noe spesielt ansvar for å avskaffe fattigdommen i eget land.

Husk at mange i utviklingslandet har nesten ikke middelklass.

Så i utviklingslandet er det typisk å polarisere inntektsfordelingen mellom de rike og

som er under 10 prosent, og så det store majoriteten som ofte er fattige.

Men i europeiske land og i vestlige land er det en ganske stor middelklasse.

Og det vil være en naturlig måte å tenke hvordan progressiviteten i skattesystemet skal være, det at du skiller mellom de fattige middelklassen og de superrike.

Og da kan du prøve ut forskjellige rikdomsgrenser.

Men det er også interessant å se på å definere rikdom ikke bare ved inntekt, men ved formue.

Det er helt riktig.

Det er en mye større grad av ulikhet rent i formue enn rent i inntekt.

Formue har jo lenge vært en slags rikdomsgrense, liksom i de

De aller rikeste konkurrerer jo å komme over liksom, de kaller det ikke rikdomsgrensen, men å komme over en grense som kommer på Forbes-indekset over de aller rikeste.

Det vil være en lokal parallell.

Altså kapital har veldig gode tall.

De legger veldig...

mye arbeid å skaffe gode tall.

Problemet med kapitalstall er at vi kan ikke sammenligne de på tvers av land, for de har ikke så gode tall i andre land som kapitallager.

Nå presenteres det litt for mye som en sånn feiring.

Feiringer i stedet for...

Det som venstresiden ser seg som et problem, det feirer kapital som et seier.