Kalle Moene

men som kunne fungere vel så godt, det er jeg helt med på, det tror jeg også mange økonomer er.

Nå, jeg liker alle når folk snakker om økonomene, som om det er liksom et hylikor som snakker akkurat som en, hva heter det?

Synkronsvømming var det jeg tenkte på.

At økonomer synkronsvømmer.

Kanskje de gjør det for mye, men det er jo en diskusjon om disse tingene.

Selv jobber jeg ikke så spesielt med miljø, men jeg kjenner jo folk som jobber mye med dette, og jeg synes de har en variasjon i virkemidlene de diskuterer, i hvert fall i akademisk økonomi som jeg kjenner best.

Så jeg synes at det kanskje ikke treffer helt.

Jeg synes det har både vært en diskusjon om hvordan man skal forhandle fram kvoter for en enighet om kvotene.

Og for eksempel hvis man virkelig hadde et system med kvoter og man klarte å kontrollere at man måtte ha kvoter for å slippe ut,

så vil jo det å redusere antall kvoter, det vil jo innebære at du reduserer til de samlete utslippene.

Men det er jo ikke økonomene som bestemmer de samlete kvotene, eller bestemmer at du skal holde fast ved det som var tidligere planer.

Det er politisk press.

Det er på en måte ditt miljø som gir etter for det presset.

Og det skjønner jeg er vanskelig, akkurat av de grunner som vi nevnte innledningsvis.

Jeg tar lyst til for eksempel, hva er alternativene her?

Finnes det noen alternative måter som gjør at miljøpolitikken blir mer populær?

Vi vet om mange ordninger som gjør det mer populært.

Det er politikerne veldig uvillige til å implementere.

For eksempel høye avgifter eller pris på kvoter som da deles ut til folk som en form for sosial støtte eller...

grunnintekt eller hva det vil være, sånn at du får en kompensasjon for at energi nå blir dyrere, og gjør ordningene mer populære.