Kari Elisabeth Kaski

Ja, og så er kanskje den sosialdemokratiske ånden også litt der at vi ikler oss en form som at hele samfunnet egentlig har en identitet av å være lik, og at vi alle er i samme båt.

Ja.

Og derfor så får jeg litt sånn reflektert rundt, hvorfor har ikke norsk venstreside kastet seg på det her, hvertfall så langt da, som jo har pågått internasjonalt, det med en debatt om en sånn rikdomsgrense, men også i norsk akademia, som du selv representerer, Calle, og jeg tror noe av det handler om at man

Det krasjer litt med den der sosialdemokratiske ånden i at vi har liksom ikke lyst til å peke på enkelpersoner som er kjemperike og personifisere det på den måten at det kan anses som en slags angrep.

Og så har vi kanskje vært litt for...

blinda og på å se jo, men hva er det både ulikhet gjør med et samfunn, og at rikdom og fattigdom speiler hverandre.

Sånn at det er veldig mye fokus på å si barnefattigdom i Norge, men på et vis så henger det også sammen med at du får de der superrike på toppen, og fordelingen av ressurser.

Sånn til et lys så tenker jeg jo at en rikdomsgrense

kan i seg selv virke normativt riktig i at man kan innstilles mer på at jo, men på et tidspunkt så blir det faktisk et problem at du får mange over den grensa der.

Færre folk over, mer ikke mannsklubben.

Men hva er egentlig politikk, konsekvensene av dette?

Skal vi...

På fattigdomsgrenser kan vi tenke at da må vi ha flere overføringer til de fattige, men skal vi konfiskere verdien når det kommer over på en viss grense, blir det 100% skatt?

Ja, og der er det jo en påminnelse, mener jeg, i den Oks 5-rapporten som vi har snakket om tidligere, som pekte på den voksende globale ulikheten og gapet mellom fattige og rike, som jo så direkte på maktdimensjonen.

Det er det, blant annet på...

hvor mye større sjanse det er for at du har folkevalgt verv, at du er politiker hvis du er rik, enn hvis du er fattig.

Som er helt slående, fordi makten utnyttes ikke, eller brukes ikke bare gjennom nettverk, eller gjennom å, holdt på å si, nær sagt kjøpe et valg, men også gjennom å faktisk være politiker selv.

Det er ikke bra for

et samfunn hvis, som du er inne på da, veldig mange som sitter og tar beslutningene, enten det er i folkevalgteverv eller i andre viktige samfunnsinstitusjoner, har en hel skjev forståelse av hva et vanlig liv er, og hvordan det ser ut å leves der ute blant folk.

Ja, og nettopp få på plass en annen type norm da, fordi nå vil vi kunne bli beskyldt for at dette handler bare til syvende og siste om missunnelse.