Kari Elisabeth Kaski

Hvis ulikhetene blir for store i et samfunn, så blir det per definisjon ikke like muligheter for folk.

Ja, og det her er jo kjempeviktig, mener jeg, i denne debatten som vi har stått i i Norge de siste årene, og kommer til å stå i fremover også, hvordan får vi flere grindere og start-ups, og man sammenligner Norge med andre land, og så har av en eller annen grunn, som jeg tror handler litt om hvor det er pengene som rår, men så har formueskatten og kampen mot den blitt det ene store symboltiltaket på hvordan vi kan få flere grindere.

Og så skjønner jeg at det

Det høres liksom ikke like målrettet eller fett ut å snakke om velferdsordninger eller små forskjeller.

Men vi vet det som funker da, og at det er et enormt viktig fundament for i det hele tatt å kunne ha den skapekraften.

Men Kalle, tilbake til institusjonene til Robinson.

Nå har vi snakket litt om at de institusjonene, det kan jo eksempeltvis være det organiserte arbeidslivet, regelverket som ligger i bånd for det, og en flat lønnstruktur som vi har i Norge.

Men bør vi ikke også tenke...

som på en måte progressive, radikale stemmer da, hvordan de institusjonene også kan utvikles.

Det er jo en fare her for at vi bruker hans arbeid til å bli sånne systemforsvarede også.

Men også i Norge så ser vi jo det, både med økte lønnsforskjeller og færre organiserte.

Det er jo kanskje litt tendens da, tror jeg, til at vi i Norge er litt sånn selv... Vi er jo litt selvtvitt freds med måten vi har løst det her på, ikke sant?

At vi fant den norske modellen, den nordiske modellen, og som har tjent oss veldig, veldig godt.

Og det er klart at når du merker den er under press, så er jo instinktet også å forsvare.

Og på mange måter så er det mye som må forsvares.

Men at det tvinger venstresiden og fagbevegelsen opp i en hjørn av konservatisme, i stedet for å klare å pushe fremover på nye måter å gjøre ting på, organisere det på.

Også i møte med nye utfordringer med klimakrise, og vi skal omstille oss vekk fra olja, og vi har mye mer globalisert verden og verdenshandel også.

Og du er jo veldig ofte opptatt av nettopp verdensperspektivet.

Er det ikke også en fare for at vi er litt, når vi diskuterer institusjoner, allerede litt passé i at vi diskuterer disse nasjonale institusjonene i møte med en

ekstremt globalisert kapitalisme altså, ta bare organisering av arbeidslivet, hva hjelper det å diskutere det så lenge egentlig verdens gigantiske selskaper har organisert seg på en fullstendig global måte der det er outsourcet billigere arbeidskraft til utviklingsland mens kapitalen havner i vesten