Ketil Bjørnstad

Jeg tror at hovedpersonen Kål egentlig aldri, og det tror jeg skriver i teksten et sted, han har aldri følt at han har fortjent Elvira at dette har vært egentlig ren flaks, at han ikke er verdig til å være gift.

Men det er en følelse som jeg tror mange kan dele i samliv også, at man

strekker seg mot et menneske man helt åpenbart elsker og beundrer, og er på ingen måte sikker på at man klarer å fylle den plassen som en likeverdig samlivspartner.

Akkurat der er jeg jo, om ikke selvbiografisk, for det ønsker jeg bevisst å ikke være lenger i det hele tatt,

Ja, den følelsen av å være underlegen, det ville overraske meg hvis de, altså jeg ville håpe at flere mennesker hadde den samme følelsen.

Hvis de ikke har det, så har de kanskje et lite problem med sitt eget selvbilde også.

Ja, det er de ideerike regissørene kan jo av og til være slitsomme, særlig i opera, hvor alle skal gå med skaftestøvler og være nazister uansett hvilken opera man setter opp.

Men på teater så har man jo den lekende evnen, og der må jeg berømme nasjonalteatret opp igjennom tidene, hvor mye bra de har gjort som har vært uventet.

Og her er det rett og slett at det er en vinteroppsetning hvor folk i stor grad hoster.

Og jeg som har stått svært mye på podiet og vært på podiet som pianist og lengtet etter stillheten i salen som aldri kommer fordi alle nyser eller hoster, blir da en regissør i det fra hans side at skuespillerne skal stoppe å snakke hvis det er noen som hoster.

Dette har skjedd.

veldig alvorlig i musikken med Keith Jarrett som jo er en av mine store forbilder du skrev jo til og med en bok om Bill Younging ja det gjorde jeg men han var sånn som kunne avbryte en konsert jeg tror det er flere byer i jazzfestivaler i Italia hvor han ikke har vært velkommen og han har fått slag dessverre så han kan ikke spille mer men da var det sånn at han bare stanset og så den som hadde hostet og harket avstaket må ha følt seg helt forferdelig

Og så enten avlyser han konserten, det kunne han gjøre, eller så kunne han bytte flygel, altså han var et fullstendig verdensmester, og her er det jo det at jeg lar den ressersjøren si til disse at stans, når dere hører at det er uro i salen, og det er jo ganske ofte, stakkart, fordi folk har influensa på kjølesfør, og så blir det jo forestillinger som ofte varer dobbelt så lenge som de skulle vært, og sånn.

Han kunne vært en ganske bra markedsføringsmann, tror jeg, egentlig.

Ja, han er jo ikke dramatiker selv, han er dramaturg.

Vi som har prøvd å få både antatt filmmanuskripter og...

Teaterstykker, veldig mange av oss har spesielle oppfatninger av en dramaturgsrolle.

For der er selvsikkerheten som kunstnere ellers veldig lite har egentlig.

Jeg tror både en regissør og en forfatter vil være...

full av tvil over hva man selv gjør men dramaturger de er jo virkelig verdensmester i sitt eget rike altså de er kongene på haugen jeg sier dette litt sånn provocerende men jeg synes jeg har belegg for det gjennom gjennom forskjellige episoder jeg har skrevet om når man klarer å få Liv Ullmann til å gråte på et dramaturgontor da tenker jeg da bør man se seg selv litt i speilet som hadde grunn til det men er de altså verre enn forlagsredaktører