Ketil Bjørnstad

Og det er kjempespennende å skrive om, fordi det er noe uthold i det.

Nei, den er avsluttet.

Ja.

Det er den...

Men jeg vet ikke, jeg er mer glad i trilogien enn du er antagelig.

Ja, det kan du jo si.

Alle klaverkonserter, med en del unntak, Brahms blant annet, er jo tresatset.

Det er en Allegro-sats, så er det en Andante-sats, og så er det en Rondo-sats.

Ja, men den kunne jeg ikke gjøre så mye med, for det jeg tenker på, hun er nå, som jo har fått Nobelprisen, og som skriver egentlig ganske korte bøker om enormt svære ting og hendelser, og for meg blir det på en måte å,

Å skrive om Kennedys død, da må jeg i hvert fall ha fire-fem sider.

Så der er vi i forskjellig leggning, tror jeg.

Uten at jeg overhodet skal sammenligne meg med Arnaud.

Det var ikke sånn det var ment å nevne henne.

Nei, absolutt ikke.

Hun skriver jo også om hendelser.

Hun skriver jo egentlig ganske nært akkurat det konseptet.

Nei, jeg vet jo ikke om jeg får det til, men jeg tror jeg har sagt det i en sammenheng på Askehau, at jeg har fått anledning til å skrive, hvis jeg klarer å få det til, min aller første essaysamling i livet.

Den skal hete Urolige essays, og jeg har et mål om å bli ferdig med den til neste vår.

Og da kan jeg bruke essay som den vidunderlige formen den er.

Ikke bli for gravealvorlig og sinne på det som man ikke liker, men tvertimot også dyrke det man liker og prøve å havne veldig mange forskjellige lag av et liv, men ikke da som dramaturgiske skjønnlitterære bøker.