Kjersti

Men det heter vel barne- og familieminister ofte, gjør det ikke det?

Nei, nå har vi det.

Jeg bare prøver å huske.

Jeg hadde bare så lyst til å gi kredd til den som sa det.

Men det kan jeg skrive på relasjonspodden sin siden når jeg har googlet dette.

Jeg bare kom på det nå.

Fordi det, jeg er ganske sikker på at det var en han som sa dette her, var at barn bør elskes av sine foreldre og forgudes av sine besteforeldre.

Og det tenker jeg er at det spiller ikke så mye rolle hvor ofte man møtes, men hvis du kjenner som barn at du er det toppeste i verden for besteforeldrene dine, så gir det så god følelse.

Jeg har jo ofte snakket om min farmor spesielt, som jeg var ekstremt...

elsket, og det blir helt sånn varm inn i hele meg, bare jeg sier, farmor, jeg traff henne seriøst maks to ganger i året, og vi hadde ikke facetime eller noen ting.

Og hun kom alltid i mai, og da tok hun alltid av seg skoene når hun kom hjem til oss, og så gikk hun rundt i gresset for å kjenne på bakken, liksom.

Og det var hun som hadde det der hellige forholdet til poteter.

Fordi hadde det ikke vært for poteter, så hadde hun dødd.

For hun vokste jo på Vestlandet på Island, hvor det var fisking.

Og når det ikke var fisk, så var det poteter.

Hadde det ikke vært for poteter, så hadde alle dødd.

Så det var veldig rørende.

Altid når vi hadde poteter til maten, så tok hun potet, kysset den og landet på nærvekken.

Og det gjorde hun alltid.

Og da jeg var på torpen i tre kvarterene i 1924, så hadde vi potet som den eneste matskilden, uansett...