Kjersti

Hvis det er 90-10 fordeling av oppgavene i heimen.

For det bør være 50-50, vet du.

Det går an å sette seg ned og si at nå trenger jeg en skikkelig alvorsamtale.

Fordi jeg tror ikke hun innser konsekvensene.

Nei, for du har sagt det flere ganger, men det er akkurat som hun ikke tar det helt inn.

Og det er nok fordi hun ikke forstår, eller du ikke har vært tydelig nok, om hvordan dette her preger hele fletta da.

Samlivet.

Jeg hadde en opplevelse hvor jeg ble så inn i margen lykkelig.

Og det var fordi jeg har oppdratt Elias, som er jo faren sin sønn.

Han har jo sett at faren ikke bidro spesielt mye hjemme.

Og ja, Jan Tore var veldig god til det, men da var han såpass stor.

Poenget er at han har...

Og det tar jeg litt på min kopp også, at han har sluppet litt, ikke sant?

Han har ikke hatt voldsomt mye oppgaver i barndommen.

Og så har jeg tenkt, den dagen jeg gir fra han til noen som han skal bo med, så kommer jeg ikke til å si, ta-ta!

This is my work, men jeg kommer til å si, beklager så mye.

Han har en vei å gå.

Du har ikke fått en ferdig mann.

Ja.

Så hadde jeg en så enorm lykkefølelse, for vi var og besøkte hun ene datteren til Jan Tore og samboeren og disse to barnene.