Kjersti

Disse barnebarnene mine, jeg vil jo ikke ha kontakt med de.

Nei.

Jeg vil jo møte de.

Jeg er jo glad i de.

Så vi var hos de for noen dager siden på en av disse øvelsestur med nok batteri på den tidaen.

Og så sier Herman, samboeren til Marlene, så sier han til Elias, hvordan er det å bo for deg selv?

Og da kom det et svar, og jeg tenkte, nå ble jeg glad.

Vet du hva han sa?

Nei, det går bra, men det er litt slitsomt, for det er noe å gjøre hele tiden.

Du skal kjøpe mat og lage mat, og så må du rydde opp etter det, og så spiser du litt etterpå, og så må du rydde opp etter.

Så det er veldig bra, men jeg må holde på med rydding hele tiden.

og så ble jeg så glad fordi da har du skjønt det og det er det jeg tror veldig mange som ikke bidrar noe særlig hjemme de forstår ikke hvor mye jobb det faktisk er å bare eksistere hvor mye som følger med og da ble jeg så glad for jeg tenkte den dagen han da kanskje bor med kjæresten sin eller hvem det måtte bli

så vet han at det er drit med.

Men det tror jeg ikke.

Hun Stine som er sammen med Petter her, ringer moren når hun henger opp klærne.

Hun har jo bortsett dritungen fra moren sin, og så kommer hun inn der, og så forventer hun at ting bare skal bli gjort.

Det er jo helt merkelig.

Men jeg må bare skyte inn først at jeg trodde du skulle si nå, at etter at Elias hadde sagt at det er noe å gjøre hele tiden, og så snudde han seg mot meg og sa,

Mamma, tusen takk for alt du har gjort.

Det trenger noen års modenhet.