Kjersti

Nei, men at innsikten på hvor mye det er å gjøre har nådd inn.

Fordi ellers så skaper du en person som har urealistiske forventninger til bare det å leve og hvor mye det innebærer.

Det er en dårlig idé å sy for store puter under arvene på barna.

Ja.

Det har foreldrene til kona di fått, og det må du jo slite med nå.

Og du får jo ikke gjort så veldig mye annet enn det, enn å ha enda flere samtaler, og faktisk tydeliggjøre det på en måte sånn at hun forstår det.

Men det er lett for oss å si at du må snakke med henne om det, og så ordner det seg.

Det er ikke sikkert du gjør det, for det er ikke sikkert at hun skjønner deg likevel.

Og da er jo det en annen diskusjon, ikke sant?

Kan du leve med dette her?

Det blir jo det til slutt, for til slutt så mister man jo helt piffen.

Når man mister respekten for noen, så mister man også kjærlighetsfølelsen.

Og respekten går jo veldig fort ned, sånn som jeg hører nå, og det er liksom på bristepunktet.

Og den beskjeden vet jeg ikke om hun har fått, fordi så lenge det blir sånn, herregud, du sa at du skulle rydde opp etter middagen, og så har du ikke gjort det, så handler det om det.

Og da blir det en sånn, åh, må du mase om det?

Det blir et eller annet sånt fokus.

Men det å si, dette er i ferd med å ødelegge forholdet vårt.

Mine følelser for deg går nedover sånn som det er nå.

Så det er ditt valg om du vil gjøre noe for at respekten for deg og at forholdet vårt går bedre, eller ikke.

Det ligger faktisk 100% hos deg nå.