Kjersti

Og jeg så en liten video om hva er det som, vi får jo fra ulike kanter, hva skal til for et godt forhold, hva skal til for at et forhold ikke er bra, det kommer jo fra ymse steder.

Og da så jeg en ting som jeg tenkte, det var egentlig ganske godt oppsummert, og det var at hvis du er i et forhold hvor du føler at du må gjøre deg selv mindre,

for å være her.

Du visker ut deg selv, du tør ikke å si ting.

Hun sa jo selv at jeg går på eggeskal.

Det er et stort flagg.

Eiemusikken spiller høyt.

Ja, det er på maksvolym da.

Når du går på eggeskal, det er ikke noe vits i at jeg sier noe, for det blir bare bråk av det.

Og jeg vet ikke når han klikker.

Du har jo ikke forutsigbarhet heller.

Da preges livet ditt fryktelig mye av frykt.

Tenk deg det stressnivå som oppstår i kroppen som ikke er noe bra for deg.

Det blir panikanfall og ting.

Dette skal være trygghetsstedet.

Dette skal være stedet du blomstrer.

For det første som ble sagt var at hvis du gjør deg selv mye mindre for å kunne være sammen med den personen, og det andre er at hvis den personen stopper deg, hvis du føler etter hvert at den personen stopper deg fra de drømmene eller visjonene om det livet du ønsker å ha.

La oss si at du ønsker et liv der hvor du slapper av hjemme, er sammen med sønnen din og samboeren din, og alle kommuniserer greit.

Og det er en ordentlig stemning.

Det er en ordentlig drøm å ha.