Kjersti

Det bør være innenfor.

Og det er ikke liksom, nå har jeg tatt deg helt på, og nå er du urealistisk.

Nei, dette her er en drøm som er innenfor rekkevidde, og fullstendig normal.

Men i stedet så må drømmene dine krympes ned til at, ja ja, han er i hvert fall sammen med meg, og

Hvis jeg bare gjør meg selv til en bitteliten grå mus som sitter i et hjørne og jatter meg på alt det han sier, da er det fred i heimen.

Det er jo ikke det livet jeg skulle tro at du drømmer om.

Noen ganger så får vi litt lignende mailer som det her, men det står også, og han er mannen i mitt liv, og jeg elsker han overalt på jord, og han er skikkelig grei når han sånn og sånn og sånn.

Men var det et eneste ord her?

Nei.

I den retningen?

Nei, det var ikke det.

Og ikke noe mellom linjene heller.

Nei, og det kan jo selvfølgelig hende at du bare ikke gadd å skrive det som er bra.

Det kan jo hende det er bra ting, at det noen ganger funker på sånn og sånn, eller at han er i hvert fall en kjærlig pappa, eller sånt.

Men det sa du ikke noe om.

Og det er et litt sånn varsko tegn det også, synes jeg.

At du ikke klarer å si noe positivt.

Og så tenker jeg at det som, når hun sier er dette vold, så blir det på en måte psykisk vold når vi begynner å sette spørsmålstegn ved oss selv og vår egen verdi.

For hun sier jo liksom, er det jeg som er vanskelig?

Hun begynner jo å tro på den hersketeknikken det egentlig er som han holder på med, som gjør henne til et problem på å ha...