Kjersti

Jeg bare tenker at hvis man har en god gammeldags lapp som henger på kjøleskapet, eller i gangen, eller et eller annet veldig synlig sted, og den er stor, og det er ikke mulig å liksom «Åh, jeg glemte lappen, ja».

«Åh, jeg lappet og lagde min lappen, ja».

Nei, den skal in your face and in Stines face.

Og der skal det være fordelt, og der skal det hakes av.

Har du gjort dette mandag, tirsdag, onsdag, torsdag?

Og hvis hun fortsatt ikke klarer å gi det du trenger, da får vi svare på neste spørsmål i en annen mail.

For det kommer det spørsmålet da.

Og det som er kjipt å si, hilsen en som har vært igjennom akkurat det samme, er fysøren, hva jeg har vært med på å skape av et mønster.

Det er det jeg satt igjen med.

Tenk at jeg bare aksepterte at alt lo...

Ja, og det blir jo en vane, ikke sant?

Hun tenker kanskje ikke over at dette synes du er problematisk.

Jeg hører jo at han har sagt det fra litt, for det blir jo noen krangler.

Men det er måten, eller hva det fører til, som jeg tror mangler, for jeg tror hun ikke forstår alvorsgraden.

Det blir jo litt som disse bilmekanikerne, da.

Hvis den personen som gjør mest bare klager litt sånn, nå må jeg ta hele denne bilen, og du sitter der igjen og...

Det er jo helt alt på meg, men det er først når det er en alvorlig medarbeidersamtale og fare for at jobben ryker.

Nå får du liksom en advarsel, fordi at i arbeidslivet så er det jo to advarsler, og så er det ut.

Sånn er jo, det er two strikes and you're out.

Eller på tredje da.