Kjersti

Eller du leter frem problemer da.

Så da drar du dem ned i din egen søle.

Og da står Stine på 29 og tenker, dette her synes jeg var litt slinsomt å forholde meg til.

Og det er det det er, og det er derfor det er så med tungt hjerte å si at det er dritvanskelig å få noen som er i oppforholden til å

Nummer en, se det selv.

Nummer to, ønske å gjøre noe med det.

Men det har vel vært et forsøk for din egen del.

Jeg opplever at det er, la oss si, Elisabeth på jobb er veldig, det er veldig mye motstand på absolutt alt.

Ja, vi kan ikke gjøre sånn.

Det er ikke sånn vi har gjort det før.

Vi pleier ikke det.

Nei, den kopimaskinen funker aldri.

Nei, vi kan ikke flytte lunsjen fra kvart over elve til halv tolv.

For det er sulten, ikke sant?

Og da er alle de andre i køen der, og så...

etter annet, ikke sant?

At det er mye greier.

Så går det an å si, jeg har lyst til å si en ting som har plaget meg en stund, og det er at for meg så opplever jeg sånn og sånn og sånn og sånn, og for meg er det sånn og sånn, og jeg synes ikke det er greit, og jeg trenger å si dette her, fordi det er noe som oppleverer

opptar veldig mye, og nå har jeg sagt det, og da vet du hvor du har meg igjen, og da slipper du å tolke det kroppsspråket mitt, eller tro noe, nå vet du hva det handler om.

Det går jo an å formidle til en som er der, men det er veldig lurt å ikke ha en forventning om at det nå endres alt, og oi, takk for å si ifra, jeg har ikke sett det selv, og gjøss, det er egentlig sant, jeg har det med, og all endring skal jeg motarbeide, og