Kjersti

Det er jo, for de som får lett dårlig samvittighet, da henter du bare store, de største V-kubene til det der bålet med dårlig samvittighet.

Men jeg synes jo at denne kollegaen din, Stine, er jo hvertfall et skritt på veien som sier at jeg kan ikke, men nå fikk jeg litt dårlig samvittighet.

Det er jo veldig mye bedre enn å si

Ok, jeg kan ta den vakten jeg.

Og så tenker hun i seg, faen, jeg orker jo ikke det, eller jeg skulle jo egentlig i bursdag, eller hva det måtte være.

Så det er jo bedre å si det.

Og da har jo også hun sagt det.

At jeg fikk dårlig samvittighet.

Og det kan jo også hende at, for det vet jo vi, at når man setter ord på følelser, så roer det seg litt ned.

Så hvis man sier det, at jeg fikk dårlig samvittighet, men det går ikke, så kanskje den dårlige samvittigheten faktisk roer seg litt ned.

Og så fikk jeg lyst til å si at hvis du kommer fra et annet planet og til vår verden, så er det utrolig mange uskrevne regler som ikke står noen sted, som du trenger å sette deg inn i. Og en av de tingene er måten vi kommuniserer på.

at særlig kvinner, vil jeg påstå, har dette behovet for å tydeliggjøre at det er ikke noe lett for meg å si nei.

Det er ikke sånn at jeg synes det er kjempeenkelt.

Det er ikke sånn at jeg er viktigere enn deg, altså.

Nei, sånn at det blir den der... Kvinner sier mye mer unnskyld enn menn i dagligtalen.

Unnskyld, kan jeg bare få et ord med i laget her?

Unnskyld, jeg var foran deg i køen.

Unnskyld, unnskyld.

Ikke for å virke sånn, altså, men unnskyld, jeg mener at...

Ja, at vi har veldig mange av oss en uttryksform som er litt sånn, det er ikke meningen å være til bry, jeg er ikke noe spesiell altså, det er bare at jeg lurer på.