Kjersti

Det er en underdane i opplegg.

Ja, og jeg tror vi har lært opp til at det er en høflig måte å være sammen på, hvor du skaper minst mulig friksjon og irriterer andre, og du virker som en veldig sånn overleit person da.

Så jeg tror nok at det også er, vi kan bare hive en del inn i denne suppa her også, at det er en form for kommunikasjon som ikke nødvendigvis

ikke må alltid stikke så dypt, men at det er en... Hvis du sier til meg, Kjersti, Dora, kan du ta og gjøre det... Kan du lese mail?

Kan jeg sende deg noen mailer til podden, og så kan du strukturere... Kan du gjøre det jeg pleier å gjøre?

For jeg har ikke tid.

Og så sier jeg... Nei, Kjersti, jeg har... Det er så mye annet, så det rekker jeg ikke.

Og så hvis jeg da legger til, oi, nå får jeg litt dårlig samvittighet ved å si det, så har jeg på en måte gjort det nei-et vennligere på en måte.

Da begynner det da på en måte.

Ja, det er ikke bare, nei, vet du hva, det er ikke punktum.

For det kan virke for mange spesielt kvinner litt sånn hardt.

Så hvis jeg legger til at, oi, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet, og så sier du, nei, du har ikke hatt dårlig samvittighet, det er jo mye å gjøre hos deg også, så er det akkurat som det er sånn, ok, men nå har jeg tilatelsen eller aksepten for at det nei-et ble tatt imot da.

Ja.

Men det er jo det at man vet at ofte så når folk sier nei, altså sånn som deg i det tilfellet her, jeg hadde jo stort på at du, altså et nei er nei, da kan du ikke det liksom.

Men veldig mange

sier kanskje nei, og så går de rundt og angrer.

Sånn som hun er kollegaen, det vet vi jo.

Så det er litt sånn gromsete vann, dette her.

Men det egentlig Stine spør om, er jo hva kan jeg si?

Eller er det noe mer jeg kan gjøre enn å si at det går fint, eller du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det?