Kjersti

Og det høres ut som at du har en god far til dine barn, og gratulerer til deg.

Og kanskje, som du sier, at det var lurt å møte en som har barn fra før.

Det har ikke jeg tenkt på.

At det faktisk kan være en stor fordel, for da får du ikke sånne... Oi, sånn han var visst helt udugelig, han, når vi fikk barn.

For da har du i hvert fall sett hvordan han er.

Gratulerer.

Og så tror jeg man legger mye i alle mulige slags romantiske filmer og historier og sånn på hvor fantastisk det blir når vi får barn.

Men realiteten er at det er en kjempepåkjenning for et parforhold.

Ja.

Selvfølgelig er det det.

Og jeg skjønner behovet for å henge ut som du skriver partneren på Facebook, ja.

Og så lenge det er anonymt, så er det så big deal, ja.

Hvis det ikke er anonymt, ja, litt dårlig gjort, for da kan jo alle og enhver skjønne hvem den personen er.

Men...

Jeg skjønner at folk har behov for å lufte det, og høre ting fra andre i samme situasjon, for det er dritfrustrerende.

Og så trenger jo ikke du å være så aktiv der.

Jeg har snakket med såpass mange som er pårørende, for jeg holder jo litt foredrag om det, og det treffer jo mye pårørende rundt, og det er noen som forteller at de er i grupper for de som har den og den sykdommen.

Og så er det noen som sier at vi orker ikke å være der, for det er bare klaging.

Det er bare sånn, det er så fælt, og det er så fælt, og det er så fælt.

Men så tenker jeg at noen har rett og slett behov, både for å se at andre har det på samme måte, og bare skrive det litt ut.