Kjersti

Så er ikke jeg såpass... Det går an å google deg, det går an å spørre chat-shippet ti, hvor henvender jeg meg, hva er... Det finnes veldig mye hjelp å få.

Dette her høres bare ikke ut som noe godt støp, hverken for deg eller sønnen din å være.

Nei.

Og jeg tror ikke han er det noe bra heller.

Han er jo eder og galler med en gang hun dagen lang er et menneske.

Og det som er interessant, nå skriver du jo at han klikker jo på andre også, selv om han sier at han bare klikker på meg, skrev du.

Og det vet han ikke selv.

Men det er jo også noen ganger noen mennesker som man bare klikker skikkelig, eller som man går dårlig sammen med.

La oss si de var dritforelsket i begynnelsen, og da går jo alt kjempebra, og så kommer det et barn, og hverdagen, og ting og tang, og man føler seg litt låst og fanget, og kjærligheten, eller i hvert fall forelskelsen, har gått over.

Da kommer jo noens sanne jeg fram noen ganger, og

kanskje det er en dårlig match, rett og slett.

Det høres jo ut som at han er en dårlig match med flere, men det er jo noen mennesker som ikke får fram det beste i hverandre, men får fram bare dritt og møkk, og som trigger en mer enn andre gjør.

Sånn er det jo.

Og det som vi

har en tendens til å gjøre denne podden, er å begynne å trekke inn barndommen.

Og det som er så trist, hvis du vokser opp med å få kjærlighet sånn i rykk og napp og av og til, og du har en foreldre som kanskje har nok med seg, men det kommer sånne brødsmuller da.

med kjærlighet, og du vet ikke helt når det kommer, og du må bare oppføre deg eksemplarisk, så skal du se at det kanskje blir en liten klapp på skulderen, eller antydning til at jeg liker deg, på et eller annet vis.

Så vil du tenke at det er det som er kjærlighet, og så blir du voksen, og så er det faktisk det du

på en måte leter etter, for det er det språket du kan.

Sånn at når jeg får litt positiv oppmerksomhet en gang i måneden, eller det er disse smulene, så forbinder jeg det med ok, men nå er jeg i et kjærlighetsforhold.