Kjersti

Og nå er vi heldigvis, altså vi kan si mye om verden, det brenner på dass mange steder,

Men akkurat dette med å dele litt mer av sitt indre liv og fortelle oss hvordan du har det, heldigvis er det mer fokus på det.

Sånn at jeg tror den andelen muligens blir litt mindre i fremtiden.

Jeg tror vi går i riktig retning, men jeg er fortsatt litt forundret over hvor uvanlig det er å snakke om følelser.

Fortsatt.

Men som vi snakket om i stedet med fødsler og fedre og mødre, det går fremover, men det tar noen generasjoner før vi er helt der.

Og så tror jeg at en lur, litt sånn måte å tenke på for mange som er uvant med det her, men som har lyst til å begynne med å leve med sitt eget liv, og sette ord på følelser,

Tenk på de menneskene du har i livet ditt som gjør det, og som snakker om sånn og sånn er det.

Ærlig talt, sånn synes jeg du er.

Her er du meg.

Ja, ja, ja.

Hele meg.

Det er jo veldig behagelig å være sammen med sånne mennesker.

Forutsatt at de tar ansvar for følelsene sine.

Ikke at de bare sitter og gnager og uffer seg og er ofre.

Nei, eller at alle mine... Jeg har det ikke bra, så nå lar jeg det gå ut over alle andre.

Nei, men jeg snakker mer om de som bare er autentiske.

Her er jeg, sånn har jeg det.

Hvordan har du det?

Det er jo veldig deilig å forholde seg til sånne mennesker.