Kjersti

Jeg må jobbe på, jeg må gjøre meg for tiden.

Det er ikke noe som kommer av seg selv.

Og jeg må si de riktige tingene, og jeg må forstå, og jeg må forstå, og jeg må forstå.

Og det er det jeg synes er så trist, det er den dobbelt straffen.

Det ene er å ha en oppvekst hvor du ikke føler deg elsket betingsløs, det er på en måte straff nummer en.

Og så går vi til straff nummer to, at du gjentar det samme gang på gang.

Og det er det jeg synes er så trist med denne type forhold, er at Stine, kjæres vakre, nydelige Stine, at ikke du ser at du fortjener bedre, det synes jeg er det tristeste.

Fordi det gjør du.

Og veldig mange har behov for at partneren forstår

hvorfor jeg kanskje eventuelt sliter eller synes det er vanskelig.

Nei, du forstår ikke.

Ok, men da tar jeg det på min kappe.

Jeg tror ikke han her kommer til å forstå ditt perspektiv uansett hvor mye du prøver å forklare.

Du må gjerne gjøre det for all del.

Men det kan være at ...

Du trenger å være tydelig på din opplevelse av dette her, og så innse at så lenge ikke han ser det, så er det ikke tegn til endring heller.

Og det er sjelden vi oppventer oss til å gå, og jeg sier ikke at du skal avslutte dette i morgen, men det trengs virkelig å...

at det sinker inn hos deg, tror jeg, at du, dette høres ikke noe godt til for deg å være, men faktisk heller ikke sønnen din, fordi han sitter og ser på dette her, og så lærer han da, sånn behandler man en kvinne, sånn snakker man til hverandre, sånn løser man konflikter.

Og så høres det jo ikke ut som at mannen din har det noe bra heller.

Nei.