Kjersti

Det er jo mange av disse folka.

Og er det kanskje litt veldig mye romantisering av forhold?

Bare fordi kvinner driver å tilpasse seg av menn?

Men aller først skal vi komme med en tilbakemelding til bestemor Stine som hadde dårlig samvittighet, for hun hadde ikke nok ork til å være så mye sammen med barnebarnene sine som hun hadde ønsket.

For hun jobbet på en barneskole og var veldig sliten når helgene og feriene kom.

Ja, det husker jeg.

I maks.

Men de gangene de ses, er mamma der, nærværende og der for ungene.

14-åringen kaster seg fortsatt om halsen hennes når hun er på besøk, og lillebroren lager planer for alt de skal bygge og lage når hun kommer.

Poenget mitt er at det er ikke antall ganger de ses, men hva de gjør med tiden de er sammen som bygger relasjonen.

Interessen for hva som opptar ungene, og møte dem der de er.

Så, bestemor Stine, gi deg tid til å lade opp for kvalitetstid, heller enn å være der halvveis fordi du ikke har energi.

Det vil ungene huske.

Hilsen, Stine.

Det var veldig fint!

Veldig fint.

Og det er jo helt sant.

Du vil jo heller ha kvalitetsrelasjon enn kvantitetsrelasjon.

Men det er klart det går an å ha en bra relasjon som også er hyppig.

Men har man ikke det, så kan det være bra likevel.