Kjetil Alstheim

Vi har det mot Russland på grunn av krigen i Ukraina.

Det har vært mot Venezuela.

USA har det mot Kuba og mange andre.

Men det at de har det mot sine NATO-allierte,

Det er å ta det til et nytt nivå.

Nå er det veldig mye diplomati og samtaler som er på gang.

Det begynte allerede i helgen, men det de ser på er om de skal dra frem sitt store våpen, handelsbasokaen.

Dette er noe som EU fikk på plass fordi de så hvordan Kina gikk etter enkelt land hvis de reagerte på noe som de ikke likte.

For eksempel hvis et av EU-landene mente eller sa ting om Taiwan som Kina misliker.

Og da bestemte EU seg for at vi kan ikke la andre land bølle med enkeltmedlemmer.

Da må vi stå sammen, og da må vi reagere direkte i fellesskap på den type forsøk på påvirkning og straff.

Så det er også et handelsvirkemiddel.

Du kan skru til ved å bruke høye toller, og du kan nekte selskaper fra dette landet som de reagerer på, og være med på anbudskonkurranser for eksempel.

Det er kanskje ikke så rart at Norge som et lite land som står litt alene akkurat nå, holder seg litt mer tilbakeholdende og venter på hva de store skal komme med siden svaret.

Der man har jobbet særlig intenst siden november med å prøve å få en enighet om en fredsplan som både Ukraina, Europa og USA kan stå sammen om.

Og nå ved inngangen til året så nærmet man seg dette.

Man har fått utformet en del sikkerhetsgarantier som ser lovende ut for Ukraina.

Dette lå an til å bli et viktig tema i en del samtaler i Davos.

Nå kommer denne grønnlandsaken og tar oppmerksomheten.

Og det er noe av det tragiske nå at det kan føle til at vi får mindre fart i prosessen for å støtte Ukraina og få en slutt på krigen.