Knut A. Magnussen

Men det som blir en joker er først og fremst husleiene, kanskje heller enn matprisene, fordi husleiene har en veldig stor betydning for samlete inflasjon.

i USA, og hvis husleiene skulle komme mer ned, altså den prisveksten på husleien, så ville det kunne dra inflasjon mer ned enn det vi ser for oss.

Det er noe jeg også har merket meg at Reeder er opptatt av, å få stimulert boligmarkedet slik at man kan få husleiene mer ned.

Nei, altså, energi slår jo en del i USA, åpenbart.

Men sentralbankene har jo tradisjonelt vært mest opptatt av kjerneinflasjon, og da tar de ut både energipriser og matpriser.

for å på en måte trekke den mer underliggende prisveksten.

Men så klart for folks lommebøker så betyr jo både energi og matpriser en god del, så skal vi ikke se bort fra det når vi analyserer den økonomiske utviklingen.

Det kan vi ikke.

Ja, vi kan faktisk få det nå.

Det har jo ligget litt i bakgrunnen en stund.

Vi har ikke trodd at det skulle komme av mer taktiske hensyn, at ikke-demokraterne ville gå inn for det.

Men nå har jo den politiske situasjonen endret seg såpass mye at da kan vi godt se for oss at det kommer.

Hva det betyr for økonomien?

Vel, egentlig ikke spesielt mye.

Selv den forrige nedstengningen, som jo var den lengste i historien,

tror jeg ikke egentlig påvirket økonomien i veldig stor grad.

Det var en god del offentlige jobber som forsvant, men det var på en måte en engangseffekt.

Og så ser jo tallene ut til å være ganske sterke mot slutten av fjoråret, så jeg tror ikke det har hatt så mye effekt på økonomien.

Men det lager jo blant annet trøbbel for oss som skal tolke statistikker, fordi tallene kommer senere enn de ellers ville gjort, og noen kommer ikke det hele tatt.

Så det skaper i hvert fall noe trøbbel der.