Knut Gørvel

Men jeg tenkte også stille deg det spørsmålet med personlig erfaring med spøkelser eller hva du tror.

Men det er ikke så viktig for deg det da, om man tror på det eller ikke.

Ja, men ikke sant det du sier, altså denne skogsfruen, eller også en liten jente som kanskje kan være...

Ja, søsteren til en av ranerne også.

Det er jo veldig mange forskjellige, fordi hun tidligere narkomane, det virker mer som en manifestasjon av fortiden i henne på en måte.

Så du har mange parallelle ...

Men her har du egentlig tre handlingstråder, altså ranerne og deres drama om kampen om bytte, hvis man kan si det sånn, og så er det hun tidligere narkomane, og så er det denne milliardæren som har en assistent og en slekting.

Mm.

Hvordan begynte du å konstruere dette?

Hva kom først, eller kom alt på en gang?

Ja, for han er jo en millardær og forlanger effektivitet og får gjennomføringskraft, og så blir hun kastet rundt.

Så synes jeg at, jeg har sett noen anmelder det også i Sverige, har ment at slutten er ganske åpen.

Man er litt usikker på hvordan gikk det egentlig.

Er det veldig ønsket eller bevisst av deg?

Ja, det er det vel.

Så man blir sittende igjen, og hva var det egentlig som skjedde nå?

Det var ikke kritikk på at det ikke går opp, men man sitter... Det er helt obegriplig.

Jeg husker Karin Fossums Elskede Pona.

Den har jo også en slutt hvor du plutselig tenker i all verden, hvordan endte dette egentlig?

Og det er en av de beste krymmeromanene som er skrevet i Norge, så det er et kompliment at man sitter litt forvirret igjen.