Knut Gørvel

Og så treffer han sin tidligere kjæreste.

Fortell litt mer om handlingen, for det henger sammen med både Elvestad og Glemselen på mange vis.

Det ligger noe i fortiden her som ... Jeg har jo skrevet om «Det svunnet en drøm», og der er det jo en ikke troverdig forteller, som i hvert fall har glemt og fortrengt mye.

Og det tenkte jeg veldig mye på da jeg leste glemselen her, at det er noe med fortellestilen og sånn, hvor du tenker, lurer han oss bevisst, eller hva er det for noe?

Fortell litt om handlingen i den også, det er en bok nummer to.

Brockenhus?

Du husker jo ikke navnet eller noe sånt.

Han virker jo bevisst at han nesten frakasserer.

Men da lar du jo, altså Elvestad har vært pianisten for denne brokkenehusen når de har hatt sånne TV-programmer, og så etter hans død så skal han skrive biografien om ham.

Ja, og det synes jeg er av de ting som virkelig disse tre bøkene har felles, det er jo noe man opplever, i hvert fall i vår alder, altså at du har hatt noen grunnleggende tap, og venner og familie som har falt fra.

Fortell litt, det er jo det i alle disse bøkene.

Da skal jeg bestemme tid.

Og da skal jeg intervjue deg.

Det handler jo også om at alle disse personene har et nært forhold til kunst.

For eksempel i Elvestad er det musikk, og da ...

et, synes jeg, er et helt nytt og morsomt element, er at du lar en rotte være en figur i den boken som du har gitt navnet Rutt.

Og den har også sans for musikk.

Men du, vi har tidligere snakket om at veldig mange kritikere og lesere, men også forfattere snakker om at nå skriver man på en måte samme boken, eller sånn som du har snakket om Mozart, at det ...

Musikken har veldig mange gjenkjennende elementer.

Man kan høre at der er det Mozart, eller du kan lese en tekst og se at der er det Sobi Kristensen eller Bjørnstad.