Kristian Starem

tilpasset opplevelser på et eller annet nivå trenger jeg hadde et spørsmål om om den opplevelsen du hadde på Svalbard, om det på en måte rørte ved et dypere tomrom i det moderne mennesket et slags kontakt med naturen som var mer grunnleggende enn akkurat den naturen den har rundt seg i det daglige ja

Hvis du som hører på denne podcasten nå tenker at nå må alle ut og bo et år i Skauen, og at dette her er på en måte en slags mer...

romantisering av en steinalder tilværelse, så tenker ikke jeg det. Det som jeg har tenkt med dette er at vi er, heller det at pendlene svinger andre veien, at vi er så fjernet fra dette. At det er så frammannt for de fleste av oss, inkludert meg selv. Og problemet med det er at

Vi mangler et språk for å verdsette natur og naturopplevelser. Noe som fører til at natur stadig taper når det er nødt til å konkurrere med andre verdier.

Som for eksempel økonomiske verdier, eller utvikling, eller veiprosjekt, eller også videre. Hvis den skal klare å ta vare på disse tingene som faktisk er viktige for oss mennesker, så må vi ha et språk for det.

Vi må også vise at det er verdifullt. Gammelskogen og nordmarka er like viktig som Munch-museet og Nidaros-domen og slike ting. Det er noe av det jeg tenker at den kan ta med seg fra dette.

Han gjør det jævlig bra. Det sier noe litt om konteksten og verdien. Vi mennesker er noen sosiale dyr. Alt vi gjør er noe innenfor en sosial kontekst. Hva som blir verdsatt, det du beskriver nå, er egentlig ganske tydelig. Hva er det som blir verdsatt innenfor vår sosiale kontekst? Det vi forstår som har avverdi, det er

Hvis dine naturopplevelser kan omsettes til karriere, til penger, til noe som er forståelig for deg rundt deg, som det er andre målverdiene i livet sitt på.

Som jeg snakket litt om, så las jeg en annen bok samtidig med deg, og det var denne klassikeren Begrav mitt hjerte på vondet ny. Vi snakket litt om den før tidligere i høst, at du også hadde lest den og likte den, så jeg tenkte det kunne være litt artig å ta opp en tråd derifra.

Denne boken handler nå om de siste indianerne i Nord-Amerika sine kamper mot kolonialisering av Midtvesten. Det er en klassiker og en bok jeg kan anbefale på det sterkeste. Men for min del så ga det også en veldig sterk forståelse av hva det er med ufolkstemme som er viktige i natur- og klimaarbeid. Og det er for det det på mange måter forvalter vårt kollektive minne.

av hvordan mennesker er våre knytt til naturen. Altså, en av du er et moderne menneske som gikk inn i naturen og kom tilbake og snakket om det, men de har nå fortsatt litt som en levende del av sin kultur. Og en viktig grunn til at de kjemper mot nybyggerne, i tillegg til at de har vært kolonialiserte og undertrykte, det var også at de kjemper for verdiene sine, friheter til å leve nær naturen.

De visste at ditt liv var hardt. Men de så også veldig stolthet, frihet og mening i det. Og de så den vestlige, moderne tankemåten som et direkte trussel mot disse verdiene og ditt verdenssyn. Det var en verdikamp. Og det er noe der jeg tenker vi er inne på nå.

vi skal ikke tilbake til alle skal ikke reise til Svalbard og en skal ikke tilbake til en sånn natur kultur på den måten men kanskje en skal mer snakke om at de valgene vi tar nå når vi er så dominerende i forhold til natur og hva natur vi har tilgjengelig de valgene vi tar nå det avgjører hva muligheten har for å oppleve natur og for fremtidige generasjoner

At vi har en del ting i vårt samfunn som ikke er økonomisk, men som er verdifulle. Og som blir hegnet om, og som har høy posisjon. Vi har kulturopplevelser. Jeg ser nå for eksempel at både...

Operene i Bjørvika, Munchmuseet og Deikmannsket har fått indre filet av store monumentale flotte byggverk midt i Oslo, som er et levende eksempel på hvor viktig det er

er i vår kultur. Og en har rollen til religion, som er veldig viktig i vår kultur, og den tømmer til å være der, og den er viktig på veldig mange måter, og det er også en ikke-økonomisk verdi. Så jeg tror at vi har evner til å ta vare på

ikke økonomiske verdier. Jeg tror heller at problemet for naturen er mer spesifikt, at vi har fjernet oss for mye fra, eller vi mangler et språk og holdninger knytt til natur helt spesifikt. Ja, og så ser vi jo, tendensen er jo...

Dette er et paradoks som jeg også strever med på mange måter, for jeg er også glad i den opplevelsesbiten av friluftslivet. Når jeg prater med folk om natur og hva jeg får ut av natur, så får jeg litt respekt for at mitt friluftsliv ikke er ditt friluftsliv nødvendigvis, og min natur ikke er din natur. Jeg tror at både meg selv og du og mange har veldig sterke og viktige opplevelser på den.

Den type friluftsliv som har med topptur og klatring og en god del sånne ting. Det som jeg tenker er viktig der er at det ikke er en direkte sammenheng mellom det og det å for eksempel naturverden eller å se det i en litt større kontekst. Hvis den ender på en måte opp med å

bygge masse, masse hytter rundt en nasjonalpark for det at folk vil inn i den nasjonalparken for å ha naturopplevelser, så får en viktige opplevelser for enkeltindividet. Men jeg tenker også at det går glipp av en helhetlig verdidiskusjon om hva vi vil med naturen og hva er forholdet vårt til naturen.