Kristoffer Callesen

Det er bare at etter at man har hatt gode resultater en periode, så vil du få gjennomsnittlige resultater også en periode. Det er klart at det er noe jeg tenker mye på. Da blir det også litt fallhøyde når du er med på podcaster og folk får tanke om at du er flink med det du holder på med, og så plutselig klarer du ikke å levere lenger.

Og kundene som både vi og andre har, kunder av flinke forvaltere, de blir jo alt for godt vant også, ikke sant? Nøkkelen til et lykkelig liv er jo lave forventninger, men de får alt for høye forventninger. Så når du da begynner å levere mindre avkastning, så er det jo ikke helt irrasjonelt å trekke ut pengene, ikke sant? Så det er jo noe som jeg går og tenker på hele tiden, i hvert fall noe som vi har stengt fondet for tegning da. Vi har jo ikke stengt for innløsning. Så det er jo selvfølgelig noe som potensielt kan skje da.

Nei, bakgrunnen er jo i og for seg ganske enkel. Man ser jo det veldig, veldig tydelig i datene at det er en stor sammenheng mellom størrelse og avkastning. Så hvis du er mindre, så er du jo selvfølgelig mer agil. Du kan vende porteføljen enklere og raskere, i tillegg til at du kan investere i en del selskaper som du med størrelse pluss det diskvalifiseres fra.

så er jo da spørsmålet, men hva er liksom den ideelle porteføljen? Hva er den ideelle porteføljestørrelsen? Og hva slags forretningsmussige vurderinger skal man gjøre rundt hvor stor en portefølje bør være? Og så

Det er klart at selv om vi setter moral høyt i fondstaks, så er det jo ikke sånn at vi hadde ikke tenkt å stenge fondet på 100 millioner på en måte. Da blir det ikke noe hyggelig for noen av oss som jobber der, eller for mustfamilien som eier oss. Det blir jo et eller annet sånt kompromi hvor stort tror vi at det kan bli, uten at det går nevneverdig utover avkastningen.

Da fant vi ut at vi prøvde så godt vi kunne, det er ikke helt enkelt, prøvde å analysere markedet, hvor stort markedet er, hvor lett det er å bevege seg i det norske markedet, hvilke selskaper vi eventuelt ble diskvalisert fra gjennom størrelsen ved å bli større.

Så prøvde jeg å regne litt på hvor det kalde brekkpunktet er, hvor det virkelig går ut over avkastningen. Da konkluderte vi med at 5-7 milliarder et eller annet sted. Etter det begynner det å bli vanskelig, så er det noen som har klart det, men da blir det vanskelig å oppnå mer avkastning.

Så vi ønsker jo å sette vår eksisterende andelseire foran potensielle nyandelseire, og dermed så bestemte vi for å stenge da vi var på 6,8 milliarder. Og så blir det jo FOMO selvfølgelig, blant de som da ikke er i fondet, så vi fikk vel inn en...

700-800 millioner helt på tampen etter at vi hadde sagt at vi skulle stenge. For hvis nok så må det gå i hvert fall to uker til du stenger. Og i de to ukene så hadde vi en ganske betydelig inflå. Så nå har dere passert 7 milliarder? Ja, så vi gikk opp til 7,5. Og så en blanding av litt mer svagt fallende marked og inflå, så er vi vel på rundt 7,2 milliarder nå. Det var en helt...

Egentlig ingenting i det hele tatt, og det er jo veldig hyggelig. Jeg opplever tvert imot at det er et veldig kollegialt forvaltemiljø. Jeg er jo rundt på, det er jo for meg meglerusene veldig flinke på, de setter gjerne opp middager for eksempel, med selskapsledelsen etter kvartalstallene er sluppet. Så jeg er jo rundt på mye av det, og da treffer vi mange av de andre forvalterne.

Jeg synes at folk i snitt er veldig hyggelige. Så kan det selvfølgelig en at det er sånn two-faced Tony-opplegg da. Men det er ikke mitt inntrykk i hvert fall. Men så skal det sies at jeg hadde tålt veldig godt å fått kritikk, for jeg er litt sånn person selv som gjerne deler ut noen sleivspark her og der. Og jeg synes egentlig det er morsomt da, og at det blir en del av konkurransen, at man på en måte kan

kalde det terge hverandre litt. Du er jo komfortabel med å være synlig, og du har jo blitt en ganske tydelig profil. Er det også noe som bygger litt fallhøyde? Ja, åpenbart. Det er jo klart det. Det er jo ikke noe avisene liker bedre enn å bygge noen opp for å rive dem ned enn etterpå. Så det er jo klare ord. Samtidig så

så tror jeg det er veldig viktig hvis man, det er litt som et selskap da, at det har utrolig stor verdi hvis du klarer å bygge brand og liksom share of mind hos kundene da. At jeg vil jo veldig gjerne at noen av våre eksisterende eller potensielle kunder tenker på et utbyttefond, så skal de tenke på meg og på fondstangs. Og det å

Bygge den merkevaren, det er jo ikke noe som man klarer når man sitter og kriger med tastaturer. Du må delta på litt podcaster, du er nødvendigvis nødt til å være med på noen intervjuer, og være der ute for å bygge det brandet og den franskisen. Så det har vært en ville strategi fra min side. Og så er jo det en veldig mye enklere arbeidsoppgave når det går bra. Det er jo ingen som har lyst til å bygge franskisen når det har drittresultater.

Det har jeg heldigvis sluppet da. Men det som du sier, det bygger jo fallet i det, og det kombinert med at resultatene selvfølgelig har vært bra over en periode, og den frykten for at det kan bli dårligere, det er jo det som gjør at forvalteryrket antageligvis ikke er fallet. Det er ganske tøft psykisk.

nemlig hva er greia med sport og finans? Ja, det er et veldig, veldig godt spørsmål. Jeg hadde faktisk en middag i går med noen pensjonskasser som jeg investerte i utbyttefondene, blant annet. Også andre fondsangsfond.

Da snakket vi litt om det samme. Det er merkelig hvor mange innenfor finansbransjen som er interessert i idrett. Jeg tror det er noen veldig interessante paralleller der. Jeg tror at hvis du skal lykkes i en idrett, eller lykkes som forvalter, så er du nødt til å jobbe ekstremt langsiktig. Du er nødt til å definere et eller annet mål langt fremme,

og så må du bygge sten på sten for å komme deg til det målet. Og den metodiske jobben mot et eller annet hver eneste dag, den tror jeg er ekstremt viktig, og ekstremt overførbar. Så det er det ene, og så tror jeg det andre er at

hvis du skal lykkes i idrett så må du ha den der egenskapen at du går 100% inn i det og det er jo sånn personlig egenskap som antageligvis jeg har da jeg tror ikke jeg har nødvendigvis noe smartere enn noen andre

Men jeg tror jeg har den der egenskapen at hvis jeg først interesserer meg noe, så går jeg liksom all in i det. Og det er jo til bekymring og irritasjon, for eksempel sånn som min kone da, at til synligheten skal jeg huske ganske mange ting på jobb, mens ting som hun forteller meg, det bare forsvinner med en gang. Men har du også noen, hva skal jeg si, sære eller spesielle ting som du også kan interessere deg for i perioder? Nei, nei, så det har jeg ikke. Nei, så...