Kristoffer Callesen

Ja, så jeg har to interesser. Idrett og finans. Og det...

Litt selektiv hukommelse. Og ekstremt selektiv hukommelse. Men jeg styrer selv, så det er ikke vondt ment. Så det tror jeg det er sånn, de beste idrettsutøverne, de er helt fanatisk opptatt av det de holder på med, og det er det viktigste i hele verden. Og akkurat sånn på forvaltersiden, du må, og hvis du skal være investor, du må liksom leve, du må leve det. Og det er ikke en jobb, men det er en livsstil. Og det tror jeg de liksom... Men blir liksom...

Er du såpass enspor at kona blir lei av å høre om jobben din? Nei, hun er egentlig ganske... Ja, det kan nok hende. Enten så blir hun ikke lei, ellers er hun en god skuespiller. Men jeg opplever at hun faktisk er relativt interessert i det jeg holder på med. Men jeg tror hun kan bli mer lei av at det er umulig å få med seg ting som hun sier som ikke har med det jeg holder på med å...

Nei, det var faktisk litt komplisert, og det tror jeg det er mange idrettsutøvere som kjenner seg igjen i, at du kan nesten gå inn i sånn depresjon etter at man legger opp. Jeg skal ikke si at jeg var deprimert, for jeg synes det var helt supert i Protektor, men man mister på en eller annen måte litt sånn identiteten sin da.

Så det var ikke det at jeg var på nivå med Bjørn Derle eller Thomas Alsko liksom, men jeg var tross alt relativt flink i det jeg holdt på med. Så jeg gikk fra å være relativt flink i noe til å begynne noe annet som plutselig ikke var noe flink i det helt tatt. Og det gjør jo litt vondt for selvfølelsen, og det var faktisk en del år der hvor jeg kalte det slet litt med det da.

Plutselig skal man innordne seg et eller annet system, og så er du bare en sånn ubetydelig maur. Når du har vært vant til å, om ikke være en alfahand i en ulverflokk, så har du vært mye nærmere det enn en sånn ubetydelig maur. Så det er en degradering som ikke var noe særlig hyggelig. Så det var litt rart. Samtidig var jeg ganske lei av å konkurrere og gå på ski. Så det var veldig deilig å begynne å jobbe, og bruke hodet litt mer.

Det er veldig mange som lykkes med et eller annet som investor eller forvalter, og så lager de en slags backtrading på en eller annen historie, om da de var 12 år så kjøpte de aksjer og

Og det var selvfølgelig en suksess, og så har det bare gått slag i slag med suksess etter det, og det måtte selvfølgelig bli som det ble. Og så der tror jeg ikke helt det jeg er da. Så det er nok summen av en hel rekke tilfelligheter som har ført til at jeg har kommet dit jeg har kommet i dag. Men jeg lærte i hvert fall tidlig om konseptet med alternativ kost.

for det var i hvert fall ikke kanskje jeg kan ha vært en åtteår eller noe sånn så kom kaptein Sabeltand til Asker og skulle holde forestilling på Valstrand og det var jo da kaptein Sabeltand var jo selvfølgelig veldig populær den gangen som han er i dag

Da var det kanskje den ekte kaptein Sabeltan som var der også, formo selv. Men da skulle det da egentlig videre som familie, men fatteren var nok ikke noe særlig sugen på kaptein Sabeltan. Mens min søster var veldig, veldig gira, og mor også. Så far sa det at hvis jeg sto over kaptein Sabeltan, så skulle jeg få biletten og 50 prosent mer, og så kunne jeg være hjemme sammen med han.

Så da dro mor og søster på Kaptein Sabeltan, og så fikk jeg pengene for å stå over og være hjemmemann. Så da kunne jeg reflektere litt over dette med alternativ kost, og egentlig kapitalallokering.

Nei, men det som kanskje jeg kan si da, uten at jeg skal backtrade for mye, så er det jo sånn, det er i Kaptein Sabeltand eksempelet, spare penger i stedet for å bruke det på en forestilling, og senere også i oppveksten, veldig opptatt av det å bruke lite penger, spare så mye som mulig hele tiden, og da er det jo veldig kort fra det å ha høy sparerate til å ønske å investere. Så jeg hadde jo en sånn periode med

Drev litt aksjespekulering på videregående. Leste en bok som heter Aksjekjøp og daytrading, med masse teknisk analyse. Kan ikke si alt. Ja, det har jeg også. Ja, ja, ja.

Det var ikke sånn ekstremt formuesbyggende for min del i hvert fall. Så der var det mye prøving og feiling. Og så etter hvert, etter å ha drevet litt som vranglærer i starten, så kom jeg da over Warren Buffett og de brevene som han hadde skrevet til aksjonærene. Det var bare en flaks at jeg havnet der. Jeg må bare spørre om, fordi ...

Så det var jo ekstra skuffende da, når man fikk testet det i praksis, at det viste at det ikke var tilfelle. Men det er jo veldig, veldig interessant det her med teknisk analys. Jeg tappte en hel del penger en gang i datidens summer, som andel av min egenkapital, på en omvendt hodeskuldreformasjon.

Og det var jo en ommetodeskulleformasjon, i følge boken var jo da en av de tekniske, eller en av de tegningene, som skulle gi best hit rate. Men det var jo da i rekk i sin tid, og det var en ommetodeskulleformasjon, og så brøt det gjennom halslinjen, det var det den skulle, på høyt volym på vei oppover,

Da kunne jeg bare tenke meg hvor mye penger jeg skulle tjene på det. Så det så jo veldig fint ut fra et teknisk perspektiv. Men hvis jeg hadde giddet å prøve å analysere selskapet, så var det et norsk selskap som selvfølgelig produserte solcellepaneler. De var jo under kjempeangrep fra Kina. Så det var jo ganske åpenbart at de kom til å bli utkonkurrert. Det var jo også tilfelle for investeringen min. Så det gikk ordentlig galt.

Det hadde ikke hodeskulder så mye å si lenger. Nei, da var det kineserne som bestemte. Og det som er interessant med en sånn hodeskulder, er jo at det kommer veldig an på hva slags tidshorisont du ser det over. Så hvis du drar ut grafen litt, så er jo hodeskulderformasjonen plutselig borte, ikke sant?

Ja, men for min del likevel verdt det. Ja, definitivt. Ekstremt billig læring, vil jeg si. Selv om man selvfølgelig kunne ha giret av det og satt i eiendom og alt mulig, så kunne man kanskje sitte et annet sted i dag. Men jeg tror det er veldig stor verdi å gjøre en del feil. Det å komme seg unna teknisk analyse raskest mulig, det er i hvert fall verdiskapen for min del.

Det er et veldig godt spørsmål, og noe som egentlig burde vært adressert for lenge siden. Jeg var faktisk nå for et par uker siden og holdt et foredrag for nærings- og fiskeridepartementet på kapitalallokering og kapitalstruktur. En av mine konklusjoner er at utbytte får ufortjent mye oppmerksomhet.