Lars Sobys Kristensen
👤 SpeakerAppearances Over Time
Podcast Appearances
Vi var jo kolleger sammen i en mannsalder på Kappelen forlag.
Vi hadde den samme redaktør, både P. Gla og Eva Gelømer.
Jeg var aldri nær venn av Ingvar, men vi oppfattet oss begge som venner hele tiden.
Han bodde jo i Hamburg store deler av livet sitt, men vi reiste sammen, traff hverandre med jevne og ujevne mellomrom og fulgte med på hverandres liv.
skriving og det er kanskje noe jeg opplever i ettertid som et veldig stort savn å ta på også dette man har mistet også en leser og en venn
Man har alltid noen man, det høres litt dumt ut, måler seg med, eller sammenligner seg med, eller spiller ball med, en litterær samtale som finner sted.
En av dem også, fordi vi fulgte hverandre såpass tett på samme forlag gjennom så mange år.
Men jeg var veldig glad for at jeg fikk snakket med han ganske på slutten, og det som slo meg var at
Han lignet seg selv, og han snakket på den samme slepende og entusiastiske måten.
Sammenhengen vi møtte var litt mølkere enn vanlig, men det var venn og ikke minst forfatteren Ingvar som satt der.
Han var ikke sentimentalt anlagt, og det fantes ikke gramm av sentimentalitet i ham de gangene for eksempel da vi møtte ham.
Men i litteraturen kunne noen ganger et glimt eller en stripe av sentimentalitet komme inn.
På beste vis, sentimentaliteten er jo veldig ofte å skjønne litteraturens ting.
fiende å høre hjemme i populærkulturen men av og til og det er som en sånn fint deilig krydder i fortellingen det er sånne søkk på en måte i fortellingene