Lea Ypi

Min morske var den som jeg faktisk begynte å kritisere, da jeg sa at det er den libertariske ideen om frihet, som er negativ frihet, frihet som er forstått som utenforinterferanse.

and a critique of political authority and of the collective in many ways as an obstacle.

If I'm free to make my own choices and do what I want, I'm free.

Basically it's freedom to wear what you want, freedom to say what you want, freedom to go wherever you want, and so freedom as understood as the absence of constraint.

And this is freedom understood in the classical liberal way, negative freedom.

And another idea, so this is my mother's one, and it's the one that inspires much of the

politiske rettsoppgång til frihet.

Denne friheten som utenforinterferanse, og denne kritikken om rettighet som underviser.

Kan vi kalle det friheten til å spille kartene som du ble betalt i den måten du ser til?

Vil jeg være kristian eller muslim?

Vil jeg være gay eller ikke?

Vil jeg flytte ut av landet og stå her?

Det er veldig viktige friheter som menneskene har døtt for.

Ja, exakt.

Så disse er individuelle, liberale rettsoppgånger.

Ja, individuelle, politiske friheter.

Dette er hva folk i det menneskelige rettsdiskurset kaller første generasjon friheter.

Det første slags friheter som vi valgte for i moderniteten.

Det andre er en veldig moderne idé også.

Hvis du tenker på klassikkene,