Levi Henriksen

Hvis du bare går rundt hele tiden og er sikker på at du har skrivet noe som er veldig bra, så tror jeg ikke det er det.

Ikke så ofte.

Ikke så mange ganger, mener jeg.

Og min beste forfattervenn, Lars Mytting, vi snakker jo mye om dette, og han raser jo av gårde og vet at han skal gå tilbake og skrive det om igjen.

Jeg jobber som jeg gjorde som journalist, og da jeg var journalist, måtte jeg ha overskriften klar.

Jeg måtte være fornøyd.

Jeg måtte vite at sånn skulle overskriften være.

Så måtte jeg ta inn gressen, og alltid skrive kronologisk.

Sånn gjør jeg alltid når jeg skriver romaner.

Så derfor har jeg vært gjennom det mange ganger før jeg endelig er ferdig med et første utkast.

Så da er det forholdsvis gjennomarbeidet det jeg leverer fra meg da.

Men så er det jo selvfølgelig at du trenger jo det synet, du må jo liksom stole på en redaktør.

Etter hvert finner jeg ut at de vil meg egentlig ikke vondt, selv om jeg ofte tror det.

Så da skjønner du at jeg forstår det, hva du mener her.

Samtidig så har det også blitt sånn at

Disse der Kill Your Darling-greiene, de har man til hvert blitt veldig oppmerksom på, så jeg dreper nok de aller fleste av de før de kommer til redaktøren min, for jeg bare vet at de vil kutte det uansett.

Nei.

Men det hender at jeg bruker utrolig, går utrolig, altså skriver på meg at det er litt sånn at jeg går på tog på et sted, og så vet jeg at jeg skal til Bodø for eksempel.

men så er det alltid så utrolig mange måter at du går av på helt andre stasjoner det hadde tenkt å bli det veldig mye lengre jeg har alltid en sånn når jeg skriver en roman da har jeg en veldig klar oppfatning av slutten og den har jeg nesten aldri veket fra og så er jeg en veldig klar når jeg begynner å skrive så vet jeg at dette er åpningen og ikke noe annet kan være det

Du mistet ikke kontrollen på din egen roman på noen tidspunkt?