Levi Henriksen

Selv om jeg så også ikke... Jo, jeg synes jo egentlig jeg er ganske lik Hemingway, men jeg har aldri hørt noen andre synes at jeg er det.

Men jeg ble jo fanget veldig av myten om han.

Det er jo ingen som har snakket bedre om å skrive enn det Hemingway har gjort, liksom.

Du står opp hver morgen og så spisser du tre blyanter, og når du har skrivet ned spissen på alle tre, da har du gjort en godagsjobb og alt det der.

Så jeg var veldig opptatt av myten om han, og jeg forsøkte å skrive som han i mange år, uten at det gikk så bra for så vidt.

Så det var...

Nei, jeg ble veldig fanget av det.

Jeg tenkte at det er jo sånn det er å være forfatter, liksom løpe foran oksen i pamplona.

Det er jo sånn det må være, liksom.

Men det ble jo egentlig ikke helt sånn.

Men jeg elsker Hemminger fortsatt.

Jeg synes han skrev fantastisk.

Men jeg har aldri vært så fan av novellene hans, all over.

Men han har også skrivet noen av de aller beste novellene og noen av de beste romanene noensinne.

Jeg liker egentlig ikke å lese bøker om og om igjen, for ofte, uansett om det er en sang, men særlig bøker, det er så avhengig av hvor du var i livet første gang du leser, og så leser du den på ny, og så tenker du at ...

Var jeg dum?

Det var ikke så bra i det hele tatt.

Andre ganger synes du ikke du forstår den i det hele tatt.

Men jeg pleier å si at kjærlighet i Kolerans tid av Gabriel Garcia Marquez, det er alle romaners mor.

Den har en helt fantastisk åpenhet.