Levi Henriksen

Jeg elsker jo hardeguttene, men det var jo smusslitteratur, så det var jo ikke å få på biblioteket, da.

Men etter hvert da, så fikk man jo platespillere, og det var der Deep Purple kom inn da.

Vi var 15 gutter i klassen, og det var seks headset.

Så det var krig hvert langt frem til å være en av de som fikk høre Charlie in Time da, for det var liksom bare Deep Purple som gjaldt.

En skive, en låt?

Ja.

Hadde dere ikke platespillere hjemme da?

Jeg kommer fra et pinsvennmiljø, vi hadde jo platspillere, men det var ikke så veldig mye Deep Purple mamma og pappa hørte på oss.

Det var mer Åge Samuelsen og de ti syngende søsken Kolbjørn Stru og Kjell Aad og sånne ting.

Ja, jeg ble besatt av åndsmaktig.

Nei, men helt seriøst, dette er en historie jeg har fortalt noen ganger, men første gang som broren min kom med en plate med Animals inn i huset vårt, jeg har aldri hatt så sterk helvetesang som det jeg hadde da for da.

Når jeg så det coveret med Eric Burden og gutta sitter med militære uniformer og sånt på en hjernebanelinje, så visste jeg jo at broren min skulle til det varme stedet da.

Mens jeg skulle opp til himmelen og høre på Pat Boone og Jim Reeves og sånne ting da.

Så jeg ble ordentlig skremt av rockmusikk til Actøys en gang.

Etter hvert da hadde jeg kommet opp i fjerde klasse, så var jeg modig nok til det da.

Aller først så vil jeg anbefale deg å flytte til Kongsvinger.

Nei, men rett og slett fordi vi har jo ikke noen kunstnernes hus her, og det er veldig få forfatterkolleger her som jeg kan snakke med på dagtid, så i stedet for å henge rundt på kunstnernes hus og snakke om alle bøkene jeg skal skrive, så må jeg sitte hjemme og skrive det, så sånn sett er Kongsvinger veldig bra da.

Men ja, jeg er alt mulig når det gjelder spørsmålet ditt.

Jeg skriver på PC, jeg skriver på konfolutter, jeg skriver notisbøker, jeg skriver på telefonen min.

Senest i går, da var jeg på konsert på Josefines visescene, eller hva det nå heter, og hørte på Egil Berg.