Levi Henriksen

Da fikk jeg noe som jeg måtte begynne å knote ned på telefonen min som skjedde fordi det var noe han sa eller en sang han spilte som

som gjorde at jeg måtte notere ned ting før jeg glemte det.

I utgangspunktet er jeg veldig strukturert når det gjelder selve det å skrive.

Jeg er jo gammel journalist.

Det er vel 21 år siden jeg sluttet nå.

Og da lærer man jo det at så om fotballaget du holder med har tapt, du krangler med kona, barna dine er slemme, så må du liksom levere det du skal inn en viss frist.

Og det synes jeg har vært veldig, altså det er nesten som å være sånn læregutt i en fotballklubb.

Du lærer deg det grunnleggende, og du lærer deg ikke å dikte i en avis, men du lærer deg disiplin, skrivdisiplin og alt det der.

og så er det gjerne det at jeg noen ganger er veldig fan av å skrive skriveforhånd men det er liksom utelukkende noveller og jeg pleier jo alltid å si at når det gjelder det letteste å skrive da så er det noveller så kommer handlelapper så kommer romaner så kommer sangtekster og så kommer dikt liksom i den rekkefølgen så

Av en eller annen mystisk grunn har det alltid falt meg veldig lett å skrive noveller.

Har jeg en god åpning på tre linjer, så er jeg nesten alltid sikker på at jeg klarer å rola noe.

Mens en roman er selvfølgelig mye tyngre og krevende på alle mulige måter.

det er som sagt litt avhengig av om det er en roman eller noveller, men noveller er liksom sånn, da må jeg liksom ha et tydelig anslag, og da kommer jeg gjerne på ting underveis.

Det kan liksom være, plutselig er det en dialog som dukker opp, eller så er det andre scener som jeg bruker senere.

For eksempel, nå var jeg tilfelligvis i utlandet i England og samlet med min sønn og sånn fotballkamp i helgen,

Og da oppdaget jeg noe, en lang passasje jeg hadde skrivet i en av notisbøkene jeg hadde med meg, som en novelle som jeg egentlig trodde var ferdig med, så nå måtte jeg sitte og skrive igjen det, for da hadde jeg glemt det, for det var egentlig ganske bra da.

Men i utgangspunktet så liker jeg å skrive for hånden jeg skriver noveller, fordi da er det mye lettere å skrive på et vis.

Det er mer sånn ufiltrert i stedet for at du sitter og

Akkurat nå er det ganske mye, fordi jeg var en tur i Sør-Amerika i fjor, og året før der var jeg i det jeg pleide å kalle Amerika, som jeg nå kaller USA, fordi akkurat nå finnes ikke Amerika lenger.

Men da noterte jeg ned så mye underveis som jeg da har latt liggende og modende som tar frem nå.