Levi Henriksen

Og det var de verste månedene i hele mitt liv.

Ikke nødvendigvis fordi det var Torså, men det var en litt sånn kommelig boforhold og en kjedelig jobb og alt det der.

Men nok om det, den sangen, vi vant jo faktisk noe som heter Ungdommens Radiovis Rokkemønstring med den sangen, som var en forløper til Dagens Urørt.

Så vi var jo litt popstjerner da, bare ikke kongsynger da.

Og det var på grunn av den sangen der, og titlen på platen er liksom...

utvikle noe jeg kalte bensinstasjonsryggerefleks.

Fordi det var rett etter at den sangen hadde kommet ut, når menn kom bort til meg på bensinstasjoner da, var det sjeldent for å trykke meg i hånda, for å si det på den måten.

Så nei, vi sleit nok litt lenge med det, og jeg var veldig opptatt av det å disse hjembyene og sånt, eller ikke opptatt av det, men det bare ble sånn.

Det er ikke sånn rockmusikk handler om da, man er jo ikke fornøyd med det stedet man kommer fra.

Ja.

Den eneste vi ikke hadde klart å... Hvis vi skulle skryttet av Kongsjøen, så hadde kanskje... Jeg hadde irritert noen få folk på hama, liksom.

Og det var liksom ikke noe å stå etter, egentlig.

Men det som er pusset, da, det var jo at... Når det er alt det å skrive bøker, så var det jo nettopp å omfavne alt det jeg hadde fornektet som...

som tidligst popstjerne, som jeg fant stemmen min som påfatter, og da var det å omfanne det å være en liten pinsevenngutt med litt for stort hud, som kommer fra Kongsvinger, og Kongsvinger ligger da tett inn til Sverige, da var jo alle bitene på plass.

Det er som det alltid har vært.

Kongsjungler er som et gammelt ektepar.

De kjenner hverandre ut og inn.

Ja, og er innmari skje av hverandre innimellom.

Jeg kan snakke sykt om kona mi, men andre kan selvfølgelig ikke snakke sykt om kona mi.

Da kommer de bort og slår det i ansiktet.