Magnus Ankarstrand

Ja, nei, altså du kan si for det første så er jo dette godt innenfor vår kapitalallokeringspolicy også.

Selv om det er et stort beløp, så er jo dette også noe som er spredt over perioden frem til 2030, så det vil selvfølgelig være en

hovedprioritet, men det er på en måte godt innenfor.

Det slukker ikke hele investeringsbudsjettet.

Nei, det gjør det ikke.

Men så er det jo sånn at vi har jo de siste årene lagt veldig, veldig stor vekt på at vi skal være så fleksibel og resistent som overhodet mulig.

For det vi ser er jo at verden er

forandret, og antagelig dette er en varig forandring, at det er mer utfordret stigbart.

Og i så måte så er jo også dette prosjektet et sterkt prosjekt.

Vi får en energidiversifisering, altså lavere gasskost, det er en element.

Vi har en nyere fabrikk med større skala, lavere vedlikeholdskostnader.

I tillegg er det skattekreditene i USA, og så er det karbongredseskatt og karbonkostnader i Europa.

Og så er det jo sånn at alt som er politisk bestemt... Er du ikke redd for å miste støtten på karbonfangst i USA?

Nei, jeg tror man må alltid legge til grunn at alt som er politisk bestemt kan endre seg.

Så selvfølgelig når vi gjør våre risikoanalyser, så ser vi på hvordan det ser rett ut dersom det kommer en endring på skattekredittet i USA, eller det kommer en endring på karbonkredittet.

i Europa, og en karbonpris i Europa, og det må vi ta med i betraktningen, og så må vi på en måte legge til grunn et base case på hva vi tror på, så må vi på en måte justere for risiko og si hva skjer hvis det skjer, og hvordan ser det ut hvis noe annet skjer.

Vi tror jo at selv om det har kommet noen signaler, eller litt endringer, eller litt forvirring, kanskje det er best å kalle det, fra Bryssel på noe av dette, så er det jo fortsatt sånn at karbon er priset i Europa, karbon skal koste i Europa.

Det vil på en måte være ganske uansvarlig også å bare forutsette at det ikke kommer til å skje.