Marcus Mehnert

for de som kjenner seg på en stress rundt om det skulle skje igjen. Det var et traume på en måte. Så det måtte vi bearbeide. Så satt en spesialist eller psykolog og gikk gjennom en type terapimetode som går på dette her for å forbinde litt mer positive følelser rundt de hendelsene som har skjedd. Dialektisk avferdsterapi. Så det var

det var det jeg hvis du kaller diagnosen som jeg fikk rundt av der og nå er du under utdanning til å bli psykolog ja, vi får se når jeg får det til hvordan har du gått nå da?

Jeg tar det jo litt sånn, noe tar jeg på deltid, fordi fotballen tar så mye tid, og jeg vil jo gjøre det bra når jeg gjør det, men jeg har gått to år da. Men ikke sant, så skal jeg jo taime det med fotballen, og for å bli psykolog så må jeg ta et år i utlandet, etter karriere og sånne ting. Men det er jo rett og slett bare fordi jeg tror jeg passer til det, og så har jeg den bakgrunnen jeg har.

Også er det noe med dette med å hjelpe andre. Det gir meg noen mening, meningsfullt. Også føler jeg at i og med at det er opplevd, og at jeg har vært gjennom et psykologprogram, vi får se om man lager veien mens man går. Eller båten blir tell mens man ror. Ja, det kan. Men er det sånn at det har gradvis gått oppover, eller har du også hatt drypp av tilbakefall

Nei, for det er de varselssignalene de slår inn. Du kjenner igjen de? Ja. Hvordan motarbeider du de da hvis du kjenner at du blir bekymret for å havne tilbake der igjen? Det jeg har sagt til meg selv, og som jeg har sagt når jeg har pratet om dette tidligere, at hvis det der ikke kan knekke meg, da er det ingenting som klarer å knekke meg. Så jeg var jo for eksempel i januar midt oppe i et ganske tungt brudd.

etter tre og et halvt år med min første kjæreste og vi skulle dele hunder og det der og det var skikkelig tungt å komme inn fra treningslæring så var leiligheten tom og ting vi hadde sammen lå liksom i en haug på en måte og da husker jeg at da brukte jeg litt teknikker som jeg hadde lært da innenfor terapi og

som jeg vet fungerer for min del, og fungerer sikkert for mange andres del også. Men da er det sånn at jeg har vært borte i tøffere ting. Men så har jeg også veldig gode støttespillere rundt meg, og jeg har ikke nevnt han, men jeg har jo også nesten en ekstra pappa i en mentaltrener, som jeg har hatt i ti år, som heter Christer Ailo, som er sønnen til idrettspsykolog Willy Ailo, som kanskje en del flere kjenner til. Han har jobbet med i ti år, og han også var veldig sentral i den

i den prosessen her da. For han holdt det tilgjengelig. Etter jeg hadde ringt far på natta, så ringte jeg han rett etterpå. Tilgjengelig klokka tre, halv fire på natta. Han svarte det han da? Han svarte meg. Kan du gi et konkret eksempel på hva en av disse teknikkene er? Veldig kort.

Jeg kaller det sammen med noen par psykologer som jeg har pratet litt med, som heter for en prokastineringsteknikk. Det er en metakognitiv terapimetode som kanskje du har kjent med. Hvordan du håndterer tanker om tanker. De anerkjenner at det bare er tanker.

Ja, typ. På en måte du lærer deg å håndtere type tanker med ulike teknikker. Og en type teknikk som jeg på en måte anbefaler mange, og som jeg synes fungerer veldig bra, er å... Fordi vi mennesker er jo veldig flinke til å utsette ting. Vi pokastinerer, vi tar den vasken i morgen, vi liker å ha det behagelig. Så det som er en veldig fin måte å gjøre, er at hvis du har litt kitt, eller du har litt negative tanker, eller du, sånn som det var igjennom med bruddet, i stedet for å gå hele dagen og bare

og bare ha det kjipt hele tiden så setter du av et tidspunkt si klokka 6 på kvelden da etter å ha spist middag og sånn, så setter du av et kvarter derfor bare aksepterer at nå bare fyrer jeg løs og bare tenker om alt jeg ser på bilder, jeg bare dyrker at jeg har det kjipt og så gjør du det et kvarter og når timen er over, så er du ferdig og da kan du du kan jo godta eller du kan jo akseptere for deg selv at de tankene kommer, men da sier du til deg selv nei, men jeg har time i morgenen

Så du utsetter de negative taktene og den grublinga til et tidspunkt, for det aksepterer hjernen. Hjernen aksepterer det at det går greit. Ok, så hvis du kommer hjem klokka 12 og ser den høyen, og så blir du deprimert, så tenker du, nei, dette skal jeg sette av tid til klokka 6. Er det det du mener?

Ja, eller så ikke nødvendigvis, men når du for eksempel, hvis du tar eksempelet med meg da jeg var gjennom brudd der da, så synes man det var kjipt, det er masse som minner på, så hver gang du møter noen så bare, ja, men jeg har det klokka seks, jeg tar det klokka seks, blir så motivert, ja, men jeg tar det klokka seks, så klokka seks kommer da, så går du fulltid og bare aksepterer og bare la alt komme, og så vet ikke om du har en time eller en stopperklokke eller noe sånt, men når den er ferdig da, så bare, ok, ja, og så dukker det opp noe rett senere, så kan du si, ja, men jeg har time igjen i morgen, ja,

For det aksepterer hjernen. Og det er en metakognitiv teknikk fordi at du har en teknikk for tankene dine. Meta er jo tanker om tanker, ikke sant? Så jeg bruker masse og anbefaler folk hvis de har et eller annet. Og du som har tanker om OCD, det finnes jo metoder å bruke det på, ikke sant? Ja.

Jeg er redd for de rundt meg at det skal skje noe med det. Det er det jeg er mest redd for. Fordi at jeg takler farvel veldig dårlig. Det er litt sånn...

paradoks i det her også at jeg hadde egentlig bedt om farvel i en veldig kritisk natt i Bergen men nå er det det jeg kanskje er mest redd for så jeg er redd for å miste familiemedlemmer den typen der da det er det jeg er mest redd for og så kommer det motsatte spørsmålet hva er det som gjør deg glad? øhm

Hei, Bellboy fra Hotels.com.

Hvis du mener det er bredt tilgjengelig og gratis medlemskap i Hotels.com, så ingen hemmelig håndtrykk.

Bare fordeler.

Jeg kan fikse en hotellmålenkåpe.