Marcus Mehnert

For disse tingene som jeg har nevnt nå, om å gå mange timer uten å huske noe, eller tenke på å gjøre noe dumt, eller å drive med selvskading, eller å få blackouts, det er veldig unormale ting på et sett.

Men så er det sånn at kroppen er sånn som den er, og det kan skje. Og det er sikkert rart for noen å høre, men det var flaut da, for en 22 år gammel gutt som skal egentlig være tøff. Så det er en kombinasjon av alle de tingene som jeg sa nå. Ja, nei, jeg blir veldig...

Da jeg bestemte at jeg skulle dra fra, for jeg hadde fortsatt ett år igjen av kontrakten, men da jeg skulle dra fra Brands, så var det både sportslig, for jeg spilte jo veldig lite etter covid, og det hjalp jo heller ikke på det negative. For det eneste stedet du skulle lykkes, der var det heller ikke noe lys på en måte, selv om man på en måte brukte fotballen som et fyrsted.

Men da jeg dro fra Brandt, så var det veldig vanlig når du har ferdig en klubb, at du har et slags avskedsintervju med lokale aviser. Så jeg hadde et intervju med BT Bergenstidene, og da pratet jeg litt om ting vi hadde, og avsluttet intervjuet med å på en måte si at det hadde vært litt tøft.

Og da fyrte de på alt, liksom, og skulle... Og da fortalte jeg mye. Men ikke alt, men mye. Og da sa jeg, men du kan ikke skrive om det her. Fordi at dette her er for nært. Så de laget en liten sånn... Ja, det intervjuet ligger ute, men det er på en måte en mye... En snill versjon, da. Bare for at jeg ikke var klar for å åpne meg opp. Men da fikk jeg allerede på det der, så fikk jeg veldig mye meldinger fra folk på alle mulige sosiale medieplattformer, og...

og syntes at det var fint, men det var litt rart også. Og så gikk det et par år, da jeg dro til Trondheim i Ranheim,

Og ville ikke bli sett på annerledes der. Han som prøvde å ta livet sitt, liksom. Og det der ville jeg ikke at folk skulle associere meg med, da. På den tiden der. Nå er jeg jo helt fine med det, på en måte. Men så gikk det noen... Og så på en måte har jeg bare siden da åpnet meg mer og mer opp, for eksempel. Når du spiller fotball, så er det jo medier alltid til stede. Og da vi var tilbake på Brannstad, da de forbrandet rykkene i Oboz-ligaen, da jeg spilte i Oboz-ligaen.

I Randheim da så ble det selvfølgelig rart å være tilbake. Og da også på det intervjuet der så ble jeg enig med at om noen år så skal vi ta i skikkelig. Fordi da hadde jeg kjent på at det var så mye fin tilbakemelding av folk som syntes at det hjalp de da. Det var sånn rart også. For jeg tenkte at det kan ikke være så vanlig på en måte.

Og så viser det seg nå i ettertid at det er vanlig. Det er veldig mange som sliter her ute. Får du mye meldinger da, nå? Ja, for da ble jeg jo enig med en journalist som jeg nå kjenner godt etter alt jeg har vært med han i Nettavisen.

Som ble ganske stort, og så var det TV 2 før sommeren i år. Og etter det intervjuet, da var inboxen bare full av «jeg har ikke rukket å svare alle, jeg må passe på meg selv, jeg kan ikke sitte og svare».

Men det var helt sinnssykt. Jeg tror jeg kanskje hadde bare på Instagram hadde jeg kanskje 150-200 meldinger fra folk, noen jeg kjenner, men veldig mye ukjent også. Og der er det mye historier som er veldig sterke. Hvordan har du taklet det? Du har jo gått fra å ha det veldig mørkt til å ha kommet ut av det. Sånn sett er det jo en slags...

det, men jeg har for meg så har jeg alltid vært siden jeg var liten veldig opptatt av å hjelpe andre og vært liksom synes at det å hjelpe er en fin ting og da jeg var yngre så hadde jeg veldig mye ansvar for liksom de klassen med utviklingsvansker og vært veldig sånn så at

Når jeg har sett i ettertid at jeg kan hjelpe så mange, fordi noen av de historiene har rett og slett vært at folk har lyst til å leve videre fordi at jeg har vært åpen, da har jeg sett på det som er mye større verdi enn at jeg skal føle på litt ubag å være eksponert. At jeg har liksom skydd det som er noe viktigere enn å på en måte tenke på om mitt ego da.

Det krever jo sin person det da. Ja, men igjen så har jeg brukt veldig lang tid da. Det er derfor jeg klarer å prate så fritt om det. Det var det rådet jeg fikk da jeg begynte å jobbe med en psykolog etter det greiene her, og prate mye om det. Bearbeide, gjøre til en del av normalen, akseptere det, for å drive og undertrykke ting som er sånn som det, det er nesten en umulig oppgave.

For livet går videre. Så da har jeg pratet så mye om det, og jeg tenkte at å eksponere seg i media på det, det er jo den største måten du kan bearbeide på. Så jeg har brukt det som en slags terapi for min del, og i tillegg er det jo vinn-vinn, for da har jeg jo hjulpet utrolig mange også.

når du er fotballspiller så er du vant med at når du nærmer seg motstanderen sine supporter så får du meldinger og det er helt fint det går helt fint så jeg tar litt vann og så ropes det masse banneord og kjelser og sånn og det er en del av gamen det tåler

Men så hører jeg en gang at det blir ropt homo, og så begynner jeg å tenke, og så roper det seg en gang til, og da snur jeg meg, for da reagerer jeg. Fordi at jeg har allerede bestemt meg for en stund tilbake at hvis jeg hører noe sånn, for det var en hendelse i Kristiansund hvor dette skjedde, da tenkte jeg at da skal jeg reagere. Fordi at jeg litt sånn, ja nå går dette litt om hverandre, men en ting er at jeg har kompiser som er homofile, og har kompiser som synes at seksuell ledning er vanskelig,

og sliter veldig mye med det daglig, men også fordi alle de ungdommene og gutta som har skrevet til meg, som sliter med sosialitet og selvmordstank, altså alt det der og der, på grunn av legningsproblematikk, og så skal det stå en idiot og skrike det til på en offentlig fotballstadion, da koker det for meg da, og da reagerer jeg. Sier du noe tilbake? Det stod tusen folk der da,

og så er det litt sånn du skal ikke dra alle på en måte det er ikke liksom dette er en av tusen og sånn jeg ser på Vikingsen-supportere, det er fantastiske supportere men at det skal være en idiot som skriker det men det ble jo konsekvenser og denne vedkommende fikk jo noen kamper og sånne ting 35 kamper utestengelse for de fant jo hvem det var

Jeg ble diagnosert med depresjon, angst og en grad PTSD. Det var forbundet med de fysiologiske reaksjonene mine. For det var så tungt å deale med.