Mimir

Men klasse, inntekt, geografi, utdanning, hadde man bare glemt.

Og det der er jo litt viktig å understreke, at det også er jo en del av norsk historie, og kanskje et hovedtrekk i norsk historie faktisk.

At på et tidspunkt så klarer man å samle og bygge denne majoriteten som gjør egne lande mer åpent, mer demokratisk, mer mangfoldig for alle.

Men som man nå har lyst til å retusjøre bort, og så i stedet lager man en historie om at

arbeiderklassene er slemme og snev og synt, mens liksom de embedsmennene de var veldig tolerante og snille og så verden liksom.

Det tror jeg helt reelt, og det er mange glemte faktum her da, bare for å opplyse lytterne, altså når Arbeiderforeningen er på sitt største, altså midt på 1850-tallet, så har man jo sagt Arbeiderforeningen i Norge, da har de 30 000 medlemmer, det er flere enn det som har stemmerett i Norge på den tiden.

Stemmerett for alle får vi i Norge i 1919, altså ikke i 1913 når damene kommer, men i 1919 så blir det endelig de som er trygda for de lov til å stemme, og så sent som på 1930-tallet prøver Høyre å fjerne stemmeretten til de trygda.

Og i dag så er det som du sier, det er jo ingen som får oss til å fjerne stemmeretten.

Men det man jo gjør i dag, og dette er jo ikke min ord, du bare stoler på den offentlige oppnående maktutredningen, er jo at man prøver å tømme stemmeretten for innhold.

Sånn at stemmeretten devalueres gjennom at man flytter makt ut av folkevalgte organ, og at demokratiet som de skriver i maktforeningen får en mindre bane å spille på da.

Og det er som de sier da, embedsmannsstatens tilbakekomst, og det er også at tidligere tiders aristokratiske, hvis jeg husker dette riktig, aristokratiske stemmerettsmotstand er gjenfødt som populismeforakt i dag.

Ja, ja, ja.

Så realiteten er jo at mange av disse ideene om at folk ikke vet sitt eget beste, de er kortsiktige, de er dumme, de er styrt av følelser.

Se på strømdebatten, så vil du skjønne at det er sånn.

Blandet av egen interesse, mens det finnes et skikt med smarte, kloke mennesker med mye penger og makt, som, og alle sammen menn på 1800-tallet i alle fall, som...

på en eller annen måte klarer å heves i går over sine egne interesser og se hele bildet.

Og hvis man er mer interessert i dette, kan man kjøpe boken «Frihetens møte» av Magnus Mastad, som er veldig god.

For å begynne med det hyggelige svaret da, det er jo riktig at den krisen som er i monarkiet viser svakheten i monarkiet, nemlig at du er så avhengig av noen enkelpersoner at når de gjør veldig gale ting, så blir du ikke kvitt i så lett, sant?

Og det er liksom et alvorlig problem.

Men det med Guri Melby føler jeg også røper litt av grunnen til at jeg ikke er så opptatt av å løpe rundt og slå meg etter marer til hodet, nemlig at